Flyttesamenes bygg
Torvgamme (nr.12)
Torvgammen er den eldste gammemodellen. Gammen er laget av bjørkeved, never og torv. Det er viktig å lage gammen ordentlig slik at den er egnet til å bo i.
Hovedelementene i torvgammen er buede støttestenger. Stengene er laget av buede bjørketrær som er delt på langs, og de delte støttestengene plasseres stående med de øvre endene koblet sammen, i begge ender av gammen.Deretter reises det 10- 12 rette teltstenger av bjørk, stående mot disse buede støttestengene.
Torvgammen er som regel en permanent torvgamme, mens telt med stenger og teltduk kan flyttes fra plass til plass. Teltduken skal være vanntett. Om vinteren ble det brukt vevde ullgrener til teltduk, fordi det ikke samles så mye rim på den. Om sommeren ble det brukt teltduk av tynnere stoff.
Torvgammen har bålplass i midten av gammen, og det er plass for brenselsved mellom stokkene som er plassert på begge sider av teltinngangen Det legges kvister på bakken på begge sider av bålplassen inne i gammen. Deretter legges det reinskinn på disse kvistene. Kvistene varmer, isolerer og det er mykere å ligge på reinskinn med kvister under.
Inne i gammen brukte man sovetelt sydd av bomullstøy. Det er behagelig og varmt å sove i sovetelt og om sommeren holder den myggen unna.
Den innerste del i gammen eller teltet er kjøkkendelen. Der oppbevares det mat, kopper og kar og andre ting som brukes i forbindelse med matlaging, f.eks gryter og spann, kniver, kopper og øser. Før i tiden, i riktig gamle dager, var det også laget dør på kjøkkensiden i gammen eller teltet. Etter den gamle samiske troen var kjøkkendelen hellig. På kjøkkensiden oppbevarte man også sjamanens tromme. Også bjørnekjøtt ble båret inn i gammen eller i teltet gjennom døra på kjøkkensiden, fordi etter den gamle samiske troen, var bjørnen et viktig og et hellig dyr.
Torvgammen på utemuseet
Torvgammen ble bygget på museet arealer i 1977. Håndtverkere var Jon Ole Andersen og Nils Turi. I 1986 brente torvgammen ned og en ny torvgamme ble satt i 1987. Håndtverkere var Jon Ole Andersen sammen med museets ansatt Thorolf Bjørnback.
Å bo i en torvgamme
Før i tiden da samene livnærte seg av jakt og fangst, og måtte flytte fra sted til sted, bosatte de seg gjerne på plasser der de kunne høste og livnære seg av naturens goder, der det var mulig å finne mat og brensel. I tillegg til torvgammer, brukte de også telt med duk. Teltduken sydde de av reinskinn eller av ullgrener. Når de flyttet fra vinterboplassen til sommerboplassen så fraktet de med seg teltduk og det mest nødvendige. Samene samlet ikke for mye saker, men tok bare med seg nødvendige saker. Teltstengene fraktet de med seg på kløvrein eller med rein og slede.
I nyere tider er det reindriftssamene som har bodd lengst i gammer og telt. Selv i dag setter samene opp torvgammer eller telt i forbindelse med jakt eller i forbindelse med arbeid relatert til reindrifta.
Ulikhetene mellom kontruksjonen til buestangteltet og lavvo er synlig når man ser på toppen av strukturene. Lavvoen (lávvu) har stolpene sine samlet, mens buestangteltets (bealljegoahti) stolper vil være separert fra hverandre.
I midten av teltet eller gammen finner man ildstedet, på nordsamisk kalt árran, bestående av en ytre sirkel av flate steiner med enten jord eller steiner på innsiden. En gryte henger over ildstedet, festet i en røykås/røyk-tre. Videre henger fisk og kjøtt fra det øvre rammeverket, slik at det tørkes og røykes. Området mellom døråpningen og ildstedet ble tradisjonelt rammet inn ved hjelp av to bjørkestokker. Arealet rundt ildstedet ble dekket med bjørke- eller seljekvister samt reinsdyrskinn.
Verdisaker og andre spesielle gjenstander ble oppbevart bakerst i gammen eller teltet. Dette området kalles boaššu og ble ansett som hellig. Her ble det i tidligere tider først inn bjørnekjøtt i gammen eller teltet igjennom en andre, mindre dør, som da var plassert på motsatt side av den ordinære døråpningen. Spirituelt var ingen andre dyr viktigere for samene enn bjørnen. Den ble ansett som et hellig og meget viktig dyr.
Frakting
Samene fraktet teltstenger med seg med kløvrein eller rein med slede. Om sommeren flyttet samene med raider av kløvrein og om vinteren flyttet de med raider av rein og sleder. Om vinteren hadde de egen pulk for teltstenger, som ble trukket av den bakerste reinen i raiden.
Alt det nødvendige ble fraktet med. De mest nødvendige tingene var teltstenger både til familietelt og til gjetertelt, og ellers var det teltduker, bruksting, klær og mat. Alle ting ble pakket sammen i runde bører som ble hengt fast i kløvet på reinen.
Tradisjonelt var teltstengene kvinnenes ansvar. Teltstengene av festet i kløvet på begge sider av den bakerste reinen, eller så var teltstengene surret fast i pulken som den bakerste reinen trakk. De fraktet også med seg reisekister som de hengte fast i kløvet på reinen. Komsa med barn i var også festet til kløvet på den første reinen i raiden. Denne reinen ble kalt for leierein. De større barna kunne klatre oppå de andre kløvreinene når de ble slitne av å gå, eller så kunne de sitte på teltstengene som ble trukket av den bakerste reinen.
Hvordan skal man oppføre seg i gamme eller telt?
Å bo i torvgamme eller telt, er noe man må bli vant til, og innstille seg til å bo trangt sammen med flere stykker. Det er trangt å bo i gamme eller telt, og derfor finnes det klare regler for hva som skal lagres hvor og hvordan man skal oppføre seg. Denne lærdommen om hvordan man skal bo og bete seg i torvgamme eller telt, er overført fra generasjon til generasjon.
For eksempel er det ikke lov å forflytte seg fra den ene siden til den andre siden av gammen eller teltet, over kjøkkendelen eller over bålplassen, fordi både kjøkkendelen og bålet er hellige plasser inne i gammen eller teltet. Man har heller ikke lov å røre i bålet eller glørne hvis det ikke er nødvendig. Det er faste plasser hvor enhver skal sitte. Nærmest kjøkkendelen sitter foreldrene. Ved siden av dem sitter de yngste barna. De eldre barna sitter i midten og gjestene skal sitte ved døra. Hvis gjesten skulle være en god venn av vertsfolket, så kan han bli invitert til å sitte i midten eller nærmest kjøkkendelen.
Samisk mytologi
I samisk mytologi var det ikke bare mennesker som bodde i gammer og telt. Også de tre kvinnelige gudene: Sáráhkká, Uksáhkká ja Juksáhkká bodde der. Sáráhkká beskyttet fosteret og hjalp kvinnen å føde. Sáráhkká var jordmor og skaper. Hun beskyttet også mannen, og var den rådende i gammen eller teltet, fordi hun bodde under bålplassen. Derfor ble det ofret mat og drikke til henne. Uksáhkká bodde under dørkarmen og beskyttet mot ulykker. Hun hjalp også kvinnen når hun hadde de månedlige blødningene. Juksáhkká beskyttet jakten og beskyttet guttebarna og mennene fra mors liv av og ut hele livet. Når fosteret allerede var i kvinnens livmor, så kunne Juksáhkká komme og ta vare på guttefosteret til Sáráhkká kom tilbake for å hjelpe kvinnen å føde. Fra fødselen av tok Juksáhkká guttebarnet under sin beskyttelse.
Njalla – uthus på påle (nr.13)
Dette uthuset på påle fikk museet eierskapet på i 1976-1977. Uthuset ble bygt av en dyktig håndtverker fra Karasjok, Lásse-Jon Niillas, Nils Turi.
Njalla er et lite uthus som bygges opp på en påle som er 2-3 meter høy.
Uthuset er lite men høvelig: Her kan man oppbevare kjøtt fra høstjakta og fra slakting av rein, for vinteren og våren. Her kan man også lagre skinn og andre verdifulle ting.
Det er satt opp en påle slik at jerv, bjørn, røyskatt og ekorn ikke kommer seg inn i uthuset og ødelegger mat og andre saker. For å komme seg opp til uthuset, må man reise opp en bjørkestamme med uthugde trappetrinn, mot uthuset. Man tar ned bjørkestammen etter bruk, slik at ikke dyrene kommer seg inn i uthuset.
I restaureringsarbeidet er det brukt tradisjonelle byggeteknikker og materialer. Restaureringsarbeidet er utført av museets ansatt Bror Ivar Salamonsen, med hjelp av elever fra tømrerlinja ved Karasjok Videregående skole. Det restaurerte uthuset ble reist opp i august 2020.
Stillas for oppbevaring (nr.14)
Samene har fra gammelt av satt opp stillas for oppbevaring på flytteleier og ved bosteder. På stillaset oppbevarte man sleder, pulker, som klær og andre nødvendige saker. Reindriftsamene bygde stillaser for oppbevaring ved reinens flytteveier. Også fastboende samer og andre som hadde bosatt seg i bygder, brukte stillas for oppbevaring i forbindelse med utmarksnæring.
Stillas for oppbevaring er laget av tørkede bjørkestenger.
I et stillas for oppbevaring er det satt opp 4 reisverk laget av 3 stenger hver, et i hvert hjørne. På disse reisverkene er det lagt stenger på tvers. På de tverrliggende stengene er igjen lagt stenger på skrå, som et gulv, ca. 2 meter over fra marka.
