RUOKTOT – En vandreutstilling

RUOKTOT - Tilbakeføring av samiske trommer er en 50års jubileumsutstilling til De Samiske Samlinger, etablert i 1972. Utstillingen er på vandring og vises i første omgang på Ájtte museum i Jåhkåmåhkke (Jokkmokk, Sverige) fra 31.januar til 18.mai 2024.

Vandreutstillingen:

 

I 2024-2025 utstillingen vises ved  Ájtte i Jåhkåmåhkke/Jokkmokk og ved Nordlandsmuseet Bådåddjo/Bodø, i samarbeid med Árran

 

I 2025-2026 utstillingen vises ved Saemien Sijte i Snåase/Snåsa og ved Siida samiske museum i Aanar/Inari

 

En plakat med bruk farge, med tekst og bilde av en samisk skattekiste
Ruoktot vandreutstilling 2024-2026

Om vandreutstillingen

 

Ruoktot er samisk for å vende hjem.

Vandreutstillingen er basert på en jubileumsutstilling til ble åpnet i april 2022 ved RiddoDuottarMuseat (RDM) – Sámiid Vuorká-Dávvirat (SVD) i Kárášjohka (Karasjok). Utstillingen satt fokus på tilbakeføring av samiske trommer og markerte at eierskapet til Anders Poulsens goavddis (tromme), som har vært på museet siden 1979, ble overført til RDM-SVD i januar 2022. Tromma ble offisielt tilbakeført fra Nasjonalmuseet i København til RDM-SVD. Dette var en gledelig nyhet for alle som har arbeidet over flere tiår med å få trommen tilbake i samisk eie.

Vandreutstillingen gjennomføres i samarbeid mellom samiske museer: RiddoDuottarMuseat (RDM) – Sámiid Vuorká-Dávvirat (SVD), Ájtte, Árran, Nordlandsmuseet, Saemien Sijte og Siida. Vandreutstillingen fikk støtte fra Sametinget i Norge og fra Nordisk Ministerråd via Nordisk kulturkontakt.

 

Jubileumsutstillingen i Karasjok kan oppleves gjennom en 360° virtuell omvisning:

 

Se linken: 360° virtual tour

Se olså nyheter News

 

Produksjonsteam for jubileumsutstillingen

 

 

Utstillingskonsept og kuratering…………………………………………………………………………. Jelena Porsanger
Utstillingstekstene………………………………………………………………….. Konsta Kaikkonen, Jelena Porsanger
Utstillingsdesgn …………………………………………………………………… Jérémie McGowan, Annelise Josefsen
Grafisk design …………………………………………………………………………………………. Labba Art, Inka Rauhala
Utstillingskart …………………………………………………………………………………………………………. Inka Rauhala
3D modeller………………………………………………………………………………………… Matthew Walker Magnani
3D-animation, video, videodesign ……………………………………………………………………………. Åsmund Bøe
Trommelyd ……………………………………………………….. Halvdan Nedrejord, Magnus Vuolab, Skadja Studio
Bilder av 3D modeller ……………………………………………………………………………………………… Åsmund Bøe
Trommer og kunst……………………………………………………………….. Annelise Josefsen, Pål Omholt-Jensen,
………………………………………………………………………………….. Paula Rauhala, Håkon Holmgren Gabrielsen
Duojár ………………………………………………………………………………………………. Osvald Guttorm, Pia Jannok

Om jubileumsutstillingen

 

Temaet til De Samiske Samlingers 50 års jubileumsutstilling er “Sámi rumbbuid máhcaheapmi” – Tilbakeføring av samiske trommer. I denne utstillingen bruker vi det samiske begrepet máhcaheapmi i betydningen tilbakeføring av kulturarv. Ifølge muntlig samisk tradisjon kan en dyktig åndelig ekspert, en noaidi, ha evnen til å identifisere gjenstander som har blitt stjålet eller fjernet uten tillatelse. En noaidi kan også få den personen som har stjålet gjenstandene til å gi dem tilbake til opprinnelige eiere. Trommene ble ofte brukt til dette formål. Denne prosessen kalles máhcahit på nordsamisk.

Tanken bak jubileumsutstillingen kom allerede for noen år siden, på grunn av trommen til Anders Puolsen. Nasjonalmuseet i Danmark hadde da eierskapet på den 400 år gamle trommen, som fra 1979 og frem til nylig var lånt ut til SVD. Julen 2021 skulle utlånskontrakten gå ut, men museet ønsket å få eierskapet overført fra Nasjonalmuseet i Danmark til RDM-SVD.

Danmarks kulturminister godkjente overføringen av eierskapet av Anders Poulsens tromme til Sámiid Vuorká-Dávvirat i januar 2022. Det er første gang i historien at samisk kulturarv ble tilbakeført fra utlandet til Sápmi. Trommen er jubileumsutstillingens hovedperson.

Tidslinje av tilbakeføringen av Anders Poulsens trommeCa 1600, Trommen lages i Torne Lappmark. 1691, Trommen beslaglegges i Várjjat-Varanger område. 1692, Tingretten tar ut tiltale mot Anders Poulsen for bruk av trommen. 1694 Trommen inngår i Det Kongelige Kunstkammer i København, Danmark. Ca 1845, Trommen innlemmes i samlingen til Nasjonalmuseet i København, inventarnummer La.5 1978-1979, Sámiid Vuorká-Dávvirat (SVD) ber om å låne trommen til Kárášjohka-Karasjok. 1979, Trommen flyttes fra København til Sámiid Vuorká-Dávvirat med kuriertransport 1979-1999, Den første låneavtalen mellom Sámiid Vuorká-Dávvirat og Nationalmuseet blir inngått, visning av trommen er strengt regulert, trommen oppbevares i lystett tre koffert. 1999-2009, Forlengelse av låneavtalen 2006 Sámiid Vuorká-Dávvirat under RiddoDuottarMuseat (RDM) ber om offisiell tilbakeføring av eierskapet til tromma, Nationalmuseet avslår forespørselen 2011-2016, Forlengelse av låneavtalen 2016 Nationalmuseet krever oppbevaring av trommen i klimaregulert monter, klimamonter anskaffes med støtte fra Sametinget. 2016-2021, Forlengelse av låneavtalen med utløp 01.12.2021 14.04.2020 “Tilbakeføring av seremonielle gjenstander og menneskelige levninger i henhold til FNs erklæring om urfolks rettigheter”, felles uttalelse fra samiske museer i Norge til FNs ekspertgruppe for urfolksrettigheter og FNs menneskerettighetsråd. Høsten 2020, FNs menneskerettighetsråd i Genève uttaler seg om repatriering av seremonielle objekter og menneskelige levninger tilbake til urfolk. 10.12.2020, Styret til RiddoDuottarMuseat uttaler at samene er de rettmessige eiere av trommen. 12.04.2021, “Krav til eierskap av La.5 samisk tromme”, brev fra RDM-SVD til Nationalmuseet i København. 21.09.2021, “Repatriering av samisk tromme til RiddoDuottarMuseat”, brev fra Sametinget til dronning av Danmark. November 2021, Nationalmuseet avgir sin faglige innstilling om overføring av eier skapet til trommen. 21.01.2022, Det danske kulturdeparte mentet godkjenner tilbake føringen av trommen, basert på anbefalingen fra Nasjonalmuseet. 12.04.2022, RDM – Sámiid Vuorká Dávvirat åpner 50 års jubileumsutstilling i Karasjok “RUOKTOT – Tilbakeføring av samiske trommer”. Anders Poulsens tromme er hovedpersonen i utstillingen
Tidslinje av tilbakeføringen av Anders Poulsens tromme.

 

Den stemmeløse tiden

 

Trommenes mening og betydning ble frarøvet det samiske fellesskapet da trommene ble beslaglagt på 1600- og 1700-tallet, og til og med så sent som på 1800-tallet. Mange trommer ble tatt bort med makt. Noen ble overlevert myndighetene i frykt for fysisk eller religiøs straff fra representanter for kolonimakten til kongedømmene Danmark-Norge og Sverige. De fleste av de hellige samiske trommene ble ødelagt og brent, noen gikk tapt og noen ble sendt ut av landet, byttet bort eller gitt bort som suvenirer.

72 samiske trommer befinner seg i muséer og private samlinger i Europa. Nylig har flere trommer eller trommerdeler blitt oppdaget i Sápmi, etter å ha ligget i skjul i hundrevis av år. Trommene fra Sápmi endte opp først som eksotiske gjenstander som representerte «Det ytterste nord» i Stockholm, Uppsala, Trondheim og København, og noen av dem endte til og med opp enda lenger borte, i steder som Paris, Roma, London, Cambridge, Berlin, Leipzig, Köln, Dresden, München osv.

I fremmede miljøer ble trommene stemmeløse: de hadde ingen å snakke med, intet språk å dele, ingen historier å fortelle, ingen som kunne lytte til eller forstå dem, og intet formål å tjene.

Anders Poulsens tromme

3D scan av Anders Poulsens tromme.
3D scan av Anders Poulsens tromme.
  • Opphav: Davvisámi – North Sámi – Nordsamisk
  • Mål: 44 cm x 33 cm x 10 cm
  • Opprinnelsessted: Trommen og eieren er opprinnelig fra Torne lappmark – Duortnus, kanskje rundt Čohkkiras (Jukkasjärvi).
  • Alder: Ifølge eierens forklaring ble trommen antageligvis lagd før 1650.
  • Utsmykking: Tredelen av trommen er et rikt dekorert stykke duodji, eller tradisjonelt samisk håndverk. Ifølge Anders Poulsens forklaring pyntet han trommen med to reveører, en revesnute og en reveklo. Kun revekloen har overlevd.
                      • Den siste samiske eieren: Paul-Ánde, Anders Poulsen også kjent som Pávvál Ánde eller Poala-Ánde, var født rundt året 1600 i Torne lappmark. Han lærte å bruke trommen av sin mor, men han fortalte at han opprinnelig mottok trommen fra en samisk mann fra Torne lappmark, ved navn Pedar-Ánde, Anders Pedersen. Han ble arrestert i 1691, anklagd for å ha bedrevet trolldom. Han havnet senere i fengsel og ble tvunget til å gi fra seg trommen. I 1692 ble han dømt til døden av tingretten i Finnmark, Nord-Norge, i Čáhcesuolu (Vadsø)

 

 

 

Ruoktot er samisk for å vende hjem. Tredimensjonale bilder av fem samiske trommer utgjør kjernen i utstillingen.
Én av disse trommene har allerede blitt levert tilbake til Sápmi. Fire andre trommer venter ennå på å komme hjem, for å være med sitt folk.

De fem samiske trommene som vises på utstillingen er valg ut i samarbeid mellom Sámiid Vuorká-Dávvirat, Saemien Sijte, Árran og Siida. I forbindelse med 3D-modelleringen takker vi museene som eier eller viser fram de samiske trommene: Nordiska museet og Statens historiska museet (Stockholm, Sverige), GRASSI museum (Leipzig, Tyskland), Meiningen museum (Tyskland) og Ájtte (Jokkmokk, Sverige).

 

Utstillingsbilder, Del 1 «Trommer»

 

 

Utstillingsbilder, Del 2 «Trommer og kunst»