Fangstgropene på Stáloguolban
Fangstgroper (2)
Museets arealer kalles for Stáloguolbba, i nærheten av Stáloláttu. Stáloláttu er der hvor nåværende NRK Sápmi`s bygninger står idag, se på kart: Stáloláttu og Stáloguolbba
På Stáloguolban kan man se fangstgropene som er en del av den lange rekken med flere hundre fangstgroper etter hverandre. Fangstgropene utenfor museets arealer ble ødelagt i forbindelse med oppbyggingen av Karasjok tettsted og i forbindelse med utvidelse av bebyggelsen før Kulturminnevernloven kom i 1978.
Kart som viser fangstgropene på museets arealer. Merket med gult:
Rekonstruksjoner av fangstgropene
Vanligvis var fangstgropene gravd ut på rekke tvers over villreinens flytteleie. På bunnen av fangstgropene kunne det være satt opp spisse steiner eller spydspisser.
Samuli Aikio: «Olbmot ovdal min: Sámiid historjá 1700logu rádjái»(direkte oversatt til norsk: Folket før oss: Samenes historie frem til 1700-tallet), side 89:
Hør på joik, fremført av joiker Per Tor Turi, 2019
Mellom fangstgropene på Stáloguolbban var det trolig satt opp gjerder med porter eller snarer der det kunne være spent opp spyd eller piler. Dette store fangstgropeanlegget ble kalt for ákkis. Ved hver port var det gravd ut ei fangstgrop som var skjult med kvister, lyng og med reinlav . Noen plasser er fangstgropene plassert så nært ved siden av hverandre at det kan tenkes at det har vært plassert to eller flere fangstgroper ved hver port. Rekken av fangstgroper på Stálloguolbba var trolig plassert fra elvekanten i Karasjok, tvers over villreinens flytteleie.
