Fangstgroper (1)

Hvordan samene levde før i tiden

Forskninger og tidligere informasjon forteller at samene levde av fangst og av naturressurser. Det var store områder i Sápmi med vide vidder, mange fiskevann og elver, og det store havet, der det var gode ressurser til fangst- og fiske, og til å sanke bær og planter fra naturen. En av hovednæringene i Sápmi var villreinfangst fordi det vare store villreinflokker på den tiden.

Fangstgropene på utemuseet på Stáluguolbban er merket med gul farge

Hør på joik, joiker Per Tor Turi, 2019

Forskjellige fangstmetoder brukt til jakt av villrein

Gjøremålene og de forskjellige fangstmetodene i de tidligere siidaene, var tilpasset de forskjellige årstidene. Fangstmetoder som ble brukt til jakt av villrein var bl.a. fangstgroper, villreinsnarer, pil og bue, lokke rein, gå på ski og jakte på villrein. Andre fangstmetoder var spenninger, feller og ákkis. Det fortelles også at de drev villreinflokker ut i vannet, og rodde selv ut og stakk reinene med spyd. På Grønland gravde de fangstgroper i snøen. Fangstgropene dekket de til med kvister og med snø. En slik fangstmetode kan tidligere også ha vært praktisert i Sápmi

Villreinbestanden minker

Jakt på villrein ble økende i Vikingetiden (800–1050) og det ble jaktet mest villrein på slutten av middelalderen, ca. på 1500-tallet . Da var skinn en populær vare fordi bytting av varer ble en økende næring og det ble krevd mere og mere skatt. Villreinbestanden minket gradvis og skinnprisene ble billigere, for da ble moderne skytevåpen ble tatt i bruk og koloniseringen bredte seg til de nordligste områdene og tamreindriften økte i omfang. Dette førte til at fangstnæringen endret seg til andre levemåter.

Ettersom villreinen minket i Sápmi, ble det gradvis slutt på samisk fangstkultur.

Mye fangstgroper

Det er blitt funnet til sammen godt over 10 000 fangstgroper i Sápmi. Oftest er fangstgropene gravd i en rekke. De fleste gropene var til villreinfangst, men noen groper er større og man tror at disse var fangstgroper for elgjakt.

Effektiv fangst strategi med fangstgroper på ulike høydenivåer

Fangstgroper på ulike høydenivåer lyktes best på høsten når mindre villreinflokker begynte å samle seg til en stor flokk i brunsttiden. Fangstgropene var gravd ut i en rekke etter hverandre tvers over villreinens flyttevei, som i eider ved vann og myrer, men også ved vannkanten, elvekanten eller myrkanten. Fangstgropene ble også plassert på langstrakte åser og I eider. Den største raden med fangstgroper på ulike høydenivå, er på Gollevárri, mellom Tana og Varanger.

Det er plassert over 500 fangstgroper etter hverandre, og til sammen finnes det nærmere 3000 fangstgroper i dette området. Der finnes også gamle teltplasser, steinhuler og steinur og offerplass som har vært i bruk i forbindelse med denne villreinjakten

[Forrige side] [Neste side]