Fjellstue fra 1870-tallet
Beaivvášgieddi fjellstue (nr.9)
Bygging av fjellstua og bruk av kammersene
Husets eldre del er det rommet som er på høyre side når man kommer inn. Den var bygd i 1875. Det er mulig at Skogvesenet kan ha bygd den, fordi huset ble kalt for Skogstuen. Beaivvášgieddi ligger ca 7 mil fra bygda østover i Karasjokdalen.
Beaivvášgieddi på kart: Beaivvášgieddi og Kárášjohka.
Fjellstua ble tatt ned i Beaivvášgieddi og ble fraktet til Sámiid Vuorká-Dávviriid/De Samiske samlingers arealer i 1982. Fjellstua ble restaurert og satt opp på utemuseet i 1985. Jon Ole Andersen, Thorolf Bjørnback, Nils N. Utsi og Avvo Turunen deltok i restaureringsarbeidet og oppsettet av fjellstua.
Hør på joiken til Janssa Máret i Beaivvášgieddi: Joiker er Per Tor Turi fra Karasjok.
Norges Kirke- og skolefond bygde et kapell i Beaivvášgieddi i årene 1909-1912. Dette kapellet ble bygd med tanke på flyttsamene. Kapellet ble vigslet i 1915.
Hovedmålet med etableringen av Kirke- og skolefondet (1715–1972) var å gjennomføre misjonsarbeid blant samene.
Omkring 1914 bygde fondet et hus for oppsitteren av fjellstua, og i huset var det et eget kammers for presten, prestekammerset. I 1922 ble fjellstua overtatt av Norges Kirke og skolefond med den begrunnelsen at fjellstua skulle være et hus for allmennheten og den skulle være åpen for alle, både for kirkegjengere, skysskarer, skogvoktere -, naturforvaltningens ansatte og andre embetsmenn skulle kunne overnatte på fjellstua i prestekammerset.
I tillegg til prestekammerset, som fungerte som gjesterom for embetsmenn, var det også et rom i fjellstua til allmenheten på venstre side når man kommer inn i huset.
Bygningene i Beaivvášgieddi på 1900-tallet og den nye fjellstua.
I 1936 ble bygningene i Beaivvášgieddi solgt til Amund Hansen. Fjellstua var den eneste bygningen som ikke ble solgt. Hansen flyttet disse bygningene til sin nye husmannsplass på Lásesguoikanjárga, til Uhcca-Ámmon-gården nedenfor Beaivvášgieddi. På norsk heter plassen Grønvold.
Kart: Lásesguoika: Lásesguoika og Beaivvášgieddi
Fra første januar 1937 tilhørte fjellstua igjen Norges fjellstueforvaltning. Det var planer om å bygge et nytt gjesterom. Kirke- og skolefondet bevilget 500 kroner til byggingen av det nye bygget. Offentlige myndigheter bevilget hverken tilleggs midler eller midler til bygging, og dermed ble det ikke bygd en ny fjellstue. Presten og andre embetsmenn måtte derfor overnatte på Uhcca-Ámmon-gården,på Lásesguoikanjárga.
Først i årene 1958–1959 ble det bygd en ny fjellstue i Beaivvášgieddi. Det ble foreslått å bruke den gamle fjellstua til stall da huset var mye forfalt og egnet seg ikke til overnatting for folk. Allerede i 1936 kunne man lese fra budsjettforslaget at Folkehuset, eller den gamle fjellstua var så falleferdig at den ikke kunne brukes til å bo i, i det hele tatt.
I 1982 ble den gamle fjellstua tatt ned og flyttet til museets arealer ved Sámiid Vuorká-Dávvirat/ De Samiske Samlinger.
Skiltet på Beaivvášgieddi fjellstue
Norges Fjellstueforvaltningens hus var alle merket med “Statens fjeldstue” –skilt.
Dessverre ble et slikt skilt tilhørende Beaivvášgieddi fjellstue, stjålet fra museets eiendom i 2013.
Høsten 2019 ble det satt et nytt “Statens fjeldstue”-skilt på veggen på Beaivvášgieddi fjellstue, som museet fikk fra Finnmarkseiendommens arkiv. Dette er også en original skilt, som har tilhørt en annen fjellstue.