Stedet minen gikk av

Báiki gos miidna bávkkehii

The site where the mine exploded

Her omkom 22 soldater ved en mineeksplosjon

Miidnabávkaleamis dušše dákko 22 soalddáha

22 soldiers lost their lives when a land mine exploded here

Forfatter/Čálli/Author: Arvid Petterson

Teaksta sámegilli lea vuollelis
Text in English, see below
Minnesmerke ved kirka.
Minnesmerket over de 22 som ble drept ved mineulykken i Karasjok, står ved den gamle kirka.
Muitobázzi dan 22 soalddáha muitun geat dušše miidnalihkohisvuođas Kárášjogas ceaggá boares girku lahka.
The monument in memory of the 22 who were killed when the mine went off in Karasjok stands at the Old Church.

Da de tyske troppene trakk seg ut av Finnmark høsten og vinteren 1944 – 1945, sto store minefelt igjen etter dem. Den første norske styrken kom fra Skottland til Sør-Varanger 11.11.1944. I januar kom norske politisoldater fra Sverige med Bernt Balchens Dakota-fly (DC-3) til Høybuktmoen. Mannskap fra Rikspolititroppene, Feltbataljon II, tok seg fram til Karasjok. De skulle rydde området og veien for miner, men måtte først lære å uskadeliggjøre dem. Under undervisningen eksploderte en stridsvognmine. Til sammen 22 soldater mistet livet.

De første som tok seg av de skadde, var sykepleiere og soldater fra polititroppen i Skoganvarre. Etter en marsj på 16 timer, kunne de gi skadde førstehjelp. Den lille, gamle kirka ble omgjort til operasjonssal, og de skadde ble ført dit.

Kirurgen Carl Semb (1895 – 1971), legen Hjalmar Wergeland (1909 – 1997) og sykepleieren Ella Krogh (1921 – 2000) ble ført fra Stockholm via Kalax ved Luleå med et Dakota-fly. De hoppet ut i fallskjerm og landet på elveisen. Ingen av dem hadde hoppet i fallskjerm tidligere. Legene og sykepleierne berget livet til flere av de som var stygt skadet. Med mindre fly som kunne lande i Karasjok, ble 7 skadde ført til sykehus i Sverige.

Minnesteinen tar med navnene på de som hjalp til etter ulykken. Her er også lokale navn med, Anna Næss og hennes datter Alfhild Berg.

Monumentet med navn på alle de 22 omkomne står ved den gamle kirka. Den sto opprinnelig på kirkegården, øst for kirka og veien. Der var de døde begravd midlertidig. Alle ble etter krigen tatt opp og ført til sine hjemsteder, unntatt Kaare Olav Andersen. Det oppsto misforståelser omkring identifikasjonen, og han ble begravd like innenfor porten til kirkegården på Svenskebakken.

 


Báiki gos miidna bávkkehii

Miidnabávkaleamis dušše dákko 22 soalddáha

Minnesmerke ved kirka.
Muitobázzi dan 22 soalddáha muitun geat dušše miidnalihkohisvuođas Kárášjogas ceaggá boares girku lahka.

Go Duiskka veagat geassádedje Finnmárkkus 1944–1945 čavčča ja dálvvi, de báhce viiddis miidnaguovllut. Vuosttaš Norgga joavku bođii Skottlánddas Mátta-Várjjagii 11.11.1944. Ođđajagimánus bohte norgalaš politiijasoalddáhat Ruoŧas Bernt Balchens Daktora-girdiin (DC-3) dohko Nuvvosguolbanii. Riikapolitiijaveaga álbmát, Fealtabataljovdna II, olleje dasto Kárášjohkii. Sis lei bargun čorget miinnaid luottas ja muđui guovllus, muhto sii ferteje vuos oahppat movt miinnaid duššindahká. Oahpahusáiggi bávkalii soahtevovdnamiidna. Oktiibuot 22 soalddáha dušše.

Ledje Skuvvanvári politiijaveaga buohccidivššárat ja soalddáhat geat ovddemus dikšo sin geat ledje roasmmehuvvan. Go ledje vázzán 16 diimmu de sii sáhtte veahkehit roasmmehuvvan olbmuid. Unna boares girku heivehuvvui čuohpadanlatnjan ja dohko sii geasehedje sin geat ledje roasmmehuvvan.

Dakotra-girdiin bukte gitta Stockholmmas, Kalax bokte, kirurga Carl Semb (1895–1971), doaktára Hjalmar Wergeland (1909–1997) ja buohccidivššára Ella Krogh (1921–2000). Sis ledje seaivunsuojit ja nu sii njuikeje girdis ja seivo jieŋa nala. Ii oktage sis lean njuiken seaivunsujiin ovdal. Doaktárat ja buohccidivššár gádjo ollugiid heakka geat ledje bahuid roasmmehuvvon. Unnit girdiin mii sáhtii seaivut Kárášjohkii, geasehedje 7 roasmmehuvvan olbmo buohccivissui Ruŧŧii.

Muitobáccis leat maid sin namat geat veahkehedje maŋŋá lihkohisvuođa. Dáppe leat maid báikkálaš olbmuid namat, nugo Anna Næss ja su nieida Alfhild Berg.

Bázzi mas buot dan 22 olbmo nama geat dušše lea boares girku luhtte. Dat lei álggos girkogárddis, nuorttabealde girku ja luotta. Dohko ledje gaskaboddosaččat hávdádan jápmit. Maŋŋá soađi de sirde buohkaid ruovttubáikáseaset, earret Kaare Olav Andersena. Eai lean gulahallan su identifiseremis, ja son hávdáduvvui Láttošluohkká hávdeeatnama, verráha lahka.

 


The site where the mine exploded

22 soldiers lost their lives when a land mine exploded here

When the German troops pulled out of Finnmark in the autumn and winter of 1944 to 1945, they left large minefields behind them. The first Norwegian force came from Scotland and arrived in Sør-Varanger on 11 November 1944. In January, Norwegian police troops arrived from Sweden, landing at Høybuktmoen on Bernt Balchen’s Dakota (DC-3). The 2nd field battalion from the Norwegian police troops made their way to Karasjok. They were to clean the area and the road of mines, but first they had to learn how to disarm them. During one training session a tank mine exploded, killing 22 soldiers in total.

The first people to attend to the injured were nurses and soldiers from the police troops in Skoganvarre. Only after completing a 16-hour march could they administer first aid to the injured. The little old church was turned into an operating theatre, and the injured were taken there.

Surgeon Carl Semb (1895–1971), physician Hjalmar Wergeland (1909–1997) and nurse Ella Krogh (1921–2000) were flown from Stockholm via Kallax, Luleå on a Dakota. They were dropped by parachute and landed on the river ice. None of them had used a parachute before. The doctors and nurses saved the lives of several of the badly injured. Seven of the injured were taken to hospital in Sweden using smaller aircraft that could land in Karasjok.

The memorial stone carries the names of those who helped after the accident, including the names of locals Anna Næss and daughter Alfhild Berg.

The monument bearing the name of the 22 who died stands at the old church. It originally stood in the cemetery, east of the church and the road, that being the site where the dead had been temporarily buried. Following the war, all of their bodies were exhumed and taken to their home towns, with the exception of Kaare Olav Andersen’s. There was a misunderstanding regarding identification, and he was buried just inside the gate of the cemetery on Svenskebakken.