{"id":2440,"date":"2017-10-25T15:19:47","date_gmt":"2017-10-25T13:19:47","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/norsk\/krigsminner_i_karasjok\/minnelund_for_serberfangene\/"},"modified":"2026-05-04T12:34:36","modified_gmt":"2026-05-04T10:34:36","slug":"den_serbiske_dodsleiren","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/den_serbiske_dodsleiren\/","title":{"rendered":"Den serbiske d\u00f8dsleiren i Karasjok"},"content":{"rendered":"<h2>Serb\u00e1la\u0161 j\u00e1pminleaira K\u00e1r\u00e1\u0161jogas<\/h2>\n<h2>The Serbian death camp in Karasjok<\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span lang=\"nb\">Forfatter<\/span>\/<span lang=\"i-sami-no\">\u010c\u00e1lli<\/span>\/<span lang=\"en-gb\">Author<\/span>: Arvid Petterson<\/p>\n<div><span lang=\"i-sami-no\">Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis<\/span><br \/>\n<span lang=\"en-gb\">Text in English, see below<\/span><\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I juli 1942 ble en gruppe p\u00e5 374 serbiske krigsfanger satt p\u00e5 land fra et fart\u00f8y p\u00e5 Russenes i Porsanger. De m\u00e5tte g\u00e5 fra b\u00e5ten og helt til Karasjok. Da de kom til et veikryss, s\u00e5 de at det sto Hammerfest p\u00e5 skiltet. Da snakket de lavt sammen om at de n\u00e5 var havnet nord for Polarsirkelen, for noen hadde h\u00f8rt om byen. Da serberne ble transportert fra Karasjok i desember samme \u00e5ret, var det bare 111 gjenlevende. De andre var drept eller omkom p\u00e5 grunn av sult, kulde og fangevokternes brutalitet.<\/p>\n<p>Det var til sammen 4268 jugoslaviske krigsfanger som ble transportert til Norge i perioden fra 1942 til 1945. De ble f\u00f8rt hit via fangeleirer i Tyskland. Det var 5 hovedleirer for fanger fra Jugoslavia i Norge. Karasjok var den nordligste. Leiren i Beisfjord ved Narvik var den st\u00f8rste, men ogs\u00e5 leiren i Botn, Saltdalen var stor. Selv om det var folk med forskjellig etnisk bakgrunn i leirene, ble navnet serberleir brukt.<\/p>\n<p>Fangene fra Jugoslavia hadde deltatt i partisanvirksomhet, og de ble ikke sett p\u00e5 som krigsfanger.<\/p>\n<p>De fangene som fors\u00f8kte \u00e5 r\u00f8mme, ble skutt, og andre fanger ble henrettet til skrekk og advarsel. Stokkeslag, kolbeslag og bruk av bajonett\u00a0 var vanlig. Fram til 1943 hadde fangeleirene i Norge b\u00e5de tyske og norske vakter. De norske vaktene var kjent for \u00e5 v\u00e6re mer brutale enn de tyske. Forholdene for fanger i Norge ble bedre etter 1943.<\/p>\n<p>Mange av serberne ble skutt eller drept mens de var i tvangsarbeid p\u00e5 veien mellom Karasjok og Karigasniemi. \u00c9n av de som overlevde fangetiden i Karasjok, Velimir Pavlovic (f. 1921) bes\u00f8kte Karasjok i 2003. Han kunne fortelle at han s\u00e5 at 12 av hans medfanger ble drept mens de arbeidet med brokarene ved Vuolit Siffarjohka. Pavlovic mente at noen av dem ble slengt i fyllmassen.<\/p>\n<p>De fleste serberne som d\u00f8de ble begravd her. Etter krigen ble de tatt opp og sendt til Botn, Saltdalen, der det er et felles gravsted for jugoslaviske fanger i Norge.<\/p>\n<p>Lokalbefolkningen la merke til lidelsene fangene gjennomgikk, at serberne sultet, fr\u00f8s og ble torturert. Mange personer i Karasjok fors\u00f8kte \u00e5 hjelpe fangene, til tross for trusler om strenge straffer. Den mest kjente av hjelperne var Kirsten Svineng, som blant fangene ble kalt Mamma Karasjok.<\/p>\n<p>P\u00e5 veien mellom Karasjok og Karigasniemi var det ogs\u00e5 russefanger og desert\u00f8rer (tyske menn som av ulike grunner ikke ville delta i den tyske h\u00e6ren) i tvangsarbeid. Nordmenn tilknyttet Statens Vegvesen arbeidet ved bro- og veianlegget.<\/p>\n<p>Broene over Karasjohka og Anarjohka var ferdige og veien fra Karasjok og Ivalo kunne tas i bruk fra 1942. Da ble de 111 gjenlevende serberne sendt til tvangsarbeid andre steder i Nord-Norge.<\/p>\n<p>Kilder:<\/p>\n<p>Jovanovic, Cveja: <em>Flukten til friheten<\/em> 1985:77<\/p>\n<p>Nygaard, P\u00e5l: norgeshistorie.no \/ wikipedia<\/p>\n<hr \/>\n<p><!-- S\u00e1megiela, Sami --><\/p>\n<div lang=\"I-SAMI-NO\"><\/div>\n<p>1942 suoidnem\u00e1nus de buktoje 374 serb\u00e1la\u0161 soahtef\u00e1\u014bgga g\u00e1dd\u00e1i Skadjanj\u00e1rggas. Go vulge fatnasis ja olleje luoddaerrui gos lei H\u00e1mm\u00e1rfeasta \u0161ilta, de sii savkk\u00e1stalle gaskaneaset ahte d\u00e1l sii leat pol\u00e1ragierddu dav\u00e1bealde, go soames lei gullan dien g\u00e1vpoga birra. Sii v\u00e1zze Pors\u00e1\u014bggus gitta K\u00e1r\u00e1\u0161johkii. Go seamma jagi m\u00e1hcce fas Levdnjii ja galge lul\u00e1s de eai lean b\u00e1hc\u00e1n go 111. Ear\u00e1t ledje gott\u00e1hallan dahje du\u0161\u0161an buolla\u0161a, nealggi ja f\u00e1\u014bgav\u00e1vttaid l\u00e1httema gea\u017eil.<\/p>\n<p>Norgii bukte \u00e1igodagas 1942\u20131945 oktiibuot 4268 jugo\u0161l\u00e1va soahtef\u00e1\u014bgga. Sin bukte Duiskka f\u00e1\u014bgaleairraid bokte. Ledje 5 v\u00e1ldoleairra soaldd\u00e1hiidda maid bukte Jugo\u0161l\u00e1vas Norgii. K\u00e1r\u00e1\u0161jogas lei davimus. Leaira U\u0161mas \u00c1hk\u00e1nj\u00e1rgga lahkosis lei stuor\u00e1mus. Muhto maiddai S\u00e1latv\u00e1kkis, Botn b\u00e1ikkis lei stuoris. V\u00e1ikko doppe ledje olbmot geain lei ie\u0161gu\u0111etl\u00e1gan riikaduog\u00e1\u0161 de goh\u010dodedje leairraid serb\u00e1rleairan.<\/p>\n<p>F\u00e1\u014bggat geat bohte Jugoslavias ledje dakk\u00e1rat geat ledje searvan partisaner doibmii, ja sin eai atn\u00e1n soahtef\u00e1\u014bgan. F\u00e1\u014bggat geat geah\u010d\u010daledje b\u00e1htarit b\u00e1h\u010d\u010doje ja ear\u00e1 f\u00e1\u014bggaid godde baldin dihte ja nihttima dihte. Lei d\u00e1b\u00e1la\u0161 ahte sin hu\u0161ko \u010doskkaiguin ja bissuiguin, ja \u010duggeje niibbiin mii lea bissogea\u017eis (bajoneahtta). F\u00e1\u014bgaleairrain Norggas ledje 1943 r\u00e1djai sihke duiskka ja norgga v\u00e1vttat. Lei oahpis ahte norgala\u0161 v\u00e1vttat ledje hiehk\u00e1set go duiskala\u0161 v\u00e1vttat. 1943 ma\u014b\u014b\u00e1 buorr\u00e1nii f\u00e1\u014bggaid dilli Norggas.<\/p>\n<p>Go ledje bargame baggobargguid luottas gaskkal K\u00e1r\u00e1\u0161joga ja G\u00e1regasnj\u00e1rgga de ollu serb\u00e1rat b\u00e1h\u010d\u010doje ja goddoje. Okta sis gii cevzzii f\u00e1\u014bga\u00e1iggi K\u00e1r\u00e1\u0161jogas lei Velimir Pavlovic (rieg\u00e1dan 1929:s), ja 2003:s son galledii K\u00e1r\u00e1\u0161joga. Son muitalii ie\u017eas oaidn\u00e1n go 12 su mielf\u00e1\u014bggain goddoje barggadettiin Vuolit siffarjoga \u0161aldebargguin. Pavlovis oaivvildii ahte muhtimiid sis b\u00e1lkestedje du\u0161\u0161e deavddas\u00e1dduide.<\/p>\n<p>Eanas serb\u00e1rat geat j\u00e1pme h\u00e1vd\u00e1duvvoje deike. Ma\u014b\u014b\u00e1 soa\u0111i de sirde sin Botn b\u00e1ik\u00e1i mii lea S\u00e1latv\u00e1kkis, doppe lea Norgga jugo\u0161l\u00e1va f\u00e1\u014bggaid oktasa\u0161 h\u00e1vdeb\u00e1iki.<\/p>\n<h5>B\u00e1ikk\u00e1la\u0161 olbmot<\/h5>\n<p>B\u00e1ikk\u00e1la\u0161 olbmot oidne movt f\u00e1\u014bggat biidnahuvve. Sii oidne ahte serb\u00e1rat nelgo, galbmoje ja illastuvvoje. Ollu K\u00e1r\u00e1\u0161joga olbmot vigge veahkehit f\u00e1\u014bggaid, v\u00e1ikko vel sin nihtte fasttit r\u00e1\u014bgg\u00e1\u0161tit. Eanemus dovddus vehkiin lei Kirsten Svineng, gean f\u00e1\u014bggat goh\u010dodedje <em>Mamma Karasjok<\/em>.<\/p>\n<p>Luottain gaskal K\u00e1r\u00e1\u0161joga ja G\u00e1regasnj\u00e1rgga barge b\u00e1ggobarggus maid ruo\u0161\u0161af\u00e1\u014bggat ja desertevrrat (duiskka dievddut geat ie\u0161gu\u0111etge sivaid gea\u017eil eai h\u00e1liidan searvat duiskka soahtevehkii). Norgala\u0161 St\u00e1da geaidnodoaimmahaga bargit barge \u0161alde- ja geaidnobarggus.<\/p>\n<p>K\u00e1r\u00e1\u0161joga ja An\u00e1rjoga \u0161aldit g\u00e1rv\u00e1nedje 1942:s ja geainnu gaskal K\u00e1r\u00e1\u0161joga ja Avvila beasai geavahi\u0161goahtit. Dalle dolvo dan 111 serb\u00e1ra geat ain ledje eallime ear\u00e1 b\u00e1ikkiide Davvi-Norggas bargat b\u00e1ggobargguid.<\/p>\n<p>G\u00e1ldut:<\/p>\n<p>Jovanovic, Cveja: <em>Flukten til friheten<\/em> 1985:77<\/p>\n<p>Nygaard, P\u00e5l: norgeshistorie.no \/ wikipedia<\/p>\n<hr \/>\n<p>In July 1942 a group of 374 Serbian prisoners of war was landed from a vessel at Russenes in Porsanger. They were forced to walk from the boat all the way to Karasjok. When they came to a crossroads, they saw a sign to Hammerfest. Speaking quietly among themselves, they realised they had come north of the Arctic Circle, as somebody had heard about the town before. When the Serbs were transported out of Karasjok in December of the same year, only 111 of them remained. The others had been killed or had died as a result of hunger, cold or the brutality of the prison guards.<\/p>\n<p>A total of 4,268 Yugoslavian prisoners of war were transported to Norway in the period from 1942 to 1945, brought here from the prison camps in Germany. There were five main camps for Yugoslavian prisoners in Norway, of which Karasjok was the northernmost. The camp in Beisfjord near Narvik was the largest, but the camp in Botn, Saltdalen was also big. They were known as Serb camps, even though they held people from different ethnic backgrounds.<\/p>\n<p>The Yugoslavians had taken part in partisan operations and were not regarded as prisoners of war.<\/p>\n<p>The prisoners who tried to escape were shot, and other prisoners were executed as a warning and scare tactic. Beatings with canes and rifle butts were commonplace, as was the use of bayonets. Until 1943, the prison camps in Norway had both German and Norwegian guards. The Norwegian guards were known for being more brutal than the German ones. The conditions for prisoners in Norway improved after 1943.<\/p>\n<p>Many of the Serbs were shot or killed under forced labour on the road between Karasjok and Karigasniemi. One of those who survived their captivity in Karasjok, Velimir Pavlovic (b. 1921), visited Karasjok in 2003. He was able to relate how he saw twelve of his fellow prisoners being killed while working on the abutments at Vuolit Siffarjohka. Pavlovic believed that some of them had been thrown into the filling compound.<\/p>\n<p>Most of the Serbs who died were buried here. After the war their bodies were exhumed and sent to Botn, Saltdalen, where there is a common burial site for Yugoslavian prisoners in Norway.<\/p>\n<p>The local population noticed the suffering the prisoners underwent: how the Serbs were hungry, frozen and tortured. Many Karasjok people tried to help the prisoners, in spite of the threat of severe punishment. The most famous of the helpers was Kirsten Svineng, who was known among the prisoners as \u201cMamma Karasjok\u201d.<\/p>\n<p>There were also Russian prisoners and deserters (German men who, for various reasons, had refused to join the German army) in forced labour on the road between Karasjok and Karigasniemi. Norwegians connected with the Public Roads Administration worked on the bridge and road construction.<\/p>\n<p>The bridges over the Karasjohka and Anarjohka were completed in 1942, meaning the road from Karasjok to Ivalo could be put into use. At that point, the 111 surviving Serbs were moved on to work as forced labour elsewhere in northern Norway.<\/p>\n<p>Sources:<\/p>\n<p>Jovanovic, Cveja: <em>Flukten til friheten<\/em> (English: <em>Escape to freedom<\/em>), 1985:77<\/p>\n<p>Nygaard, P\u00e5l: norgeshistorie.no \/ Wikipedia<\/p>\n<p><!-- English --><\/p>\n<div lang=\"\"><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Serb\u00e1la\u0161 j\u00e1pminleaira K\u00e1r\u00e1\u0161jogas The Serbian death camp in Karasjok &nbsp; Forfatter\/\u010c\u00e1lli\/Author: Arvid Petterson Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis Text in English, see below &nbsp; I juli 1942 ble en gruppe p\u00e5 374 serbiske krigsfanger satt p\u00e5 land fra et fart\u00f8y p\u00e5 Russenes i Porsanger. De m\u00e5tte g\u00e5 fra b\u00e5ten og helt til Karasjok. Da de kom [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-2440","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2440","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2440"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2440\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13501,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2440\/revisions\/13501"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2440"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}