{"id":2436,"date":"2017-10-20T11:46:48","date_gmt":"2017-10-20T09:46:48","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/norsk\/krigsminner_i_karasjok\/verksteder_og_sagbruk\/"},"modified":"2026-05-04T12:38:07","modified_gmt":"2026-05-04T10:38:07","slug":"verksteder_og_sagbruk","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/verksteder_og_sagbruk\/","title":{"rendered":"Verksteder og sagbruk"},"content":{"rendered":"<h2>Verkesteder og sagbruk<\/h2>\n<h2>Divohagat ja dimbbarr\u00e1hkadeapmi<\/h2>\n<h2>Workshops and sawmills<\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span lang=\"i-sami-no\">Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis<\/span><br \/>\n<span lang=\"en-gb\">Text in English, see below<\/span><\/p>\n<p><strong>Verksteder og sagbruk<\/strong><\/p>\n<h5>Forfatter: Arvid Petterson<\/h5>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span lang=\"nb\">Den tyske Lapplandsarm\u00e9en hadde fra sommeren 1940, \u00e9n bataljon stasjonert i Karasjok. Etter at bataljonen ble sendt \u00f8stover v\u00e5ren 1941, varierte antall tyskere. Det kunne v\u00e6re omkring 1000 soldater, fangevoktere og anleggsfolk her.<\/span><\/p>\n<p>Da veien mellom Karasjok og Ivalo var ferdig bygd i 1942, ble Karasjok sentral for tyskernes fronter i Sovjetunionen. Mannskap og forsyninger kunne fraktes fra havnene i Porsanger til tyskernes fronter \u00f8st for Finland og p\u00e5 Ishavsveien, mellom Ivalo og Petsamo. Store depoter for forsyninger, ammunisjon og drivstoff ble bygd.<\/p>\n<p>Antallet av kj\u00f8ret\u00f8yer p\u00e5 veien \u00f8kte. Lange kolonner med lastebiler brukte veien til og fra Finland. Det var et stort behov for reparasjoner og flere bilverksteder.<\/p>\n<p>Uttak av t\u00f8mmer i skogene i Karasjok hadde v\u00e6rt meget begrenset f\u00f8r krigen. Man \u00f8nsket \u00e5 sikre gjenvekst med god skogr\u00f8kt, og stedet hadde egen skogvokter. Selv om det meste av tyskernes brakker ble produsert s\u00f8r i Norge under krigen, ble uttaket av furu i skogene mangedoblet. Sagbrukene i Karasjok m\u00e5tte \u00f8ke sin aktivitet. Tyskerne hadde behov for lokalt t\u00f8mmer til sine mange byggverk i Karasjok.<\/p>\n<p>Da de tyske troppene var p\u00e5 retrett fra Litza-fronten og frontene \u00f8st for Finland h\u00f8sten 1944, kunne det samtidig v\u00e6re opptil 15 000 soldater i omr\u00e5det. Lapplandsarm\u00e9en hadde bare tre veier ut av omr\u00e5dene, over S\u00f8r-Varanger, via Ivalo og Karasjok og gjennom Skibotn. Sj\u00f8veien var nesten stengt p\u00e5 grunn av alliert marine.<\/p>\n<p>Tyskerne trakk seg ut av omr\u00e5det i november \u2013 desember 1944. De brukte den brente jords taktikk. Brakkeleirene ble brent og den nye broa ble sprengt 6. november. Det store ammunisjonslageret p\u00e5 Madijavrre ble sprengt, og mye udetonert ammunisjon spredd i terrenget.<\/p>\n<p>Kilde:<\/p>\n<p>Gamst, Thorbein: Finnmark under hakekorset, 1984<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Divohagat ja dimbbarr\u00e1hkadeapmi<\/strong><\/p>\n<p>1940 geasi r\u00e1jes lei duiskka Lapplandarmeas okta bataljovdna K\u00e1r\u00e1\u0161jogas. Ma\u014b\u014b\u00e1 go sii s\u00e1ddejuvvoje nuorttas 1941 gi\u0111a, de duiskkala\u010d\u010daid lohku rievddadii. Doppe ledje birrasii 1000 soaldd\u00e1ha, f\u00e1\u014bgav\u00e1vtta ja geaidnobargi.<\/p>\n<p>Go geaidnu K\u00e1r\u00e1\u0161jogas Avvilii g\u00e1rv\u00e1nii 1942:s de g\u00e1rttai K\u00e1r\u00e1\u0161johka hui guovdd\u00e1\u0161 b\u00e1ikin soahteveagaide mat duiskkala\u010d\u010dain ledje soahte\u0161iljuin Sovjetlihtus. Olbmuid ja g\u00e1lvvuid geasehedje Pors\u00e1\u014bggu h\u00e1mmaniin, ja geainnu mielde gaskal Avvila ja Beahc\u00e1ma, gitta soahte\u0161iljuide nuorttabealde Suoma. Sii hukseje stuora vuorkk\u00e1id biepmuide, l\u00e1ttaide ja boald\u00e1mu\u0161aide.<\/p>\n<p>Fievrrut geainnuid alde lass\u00e1nedje. Guhkes guorbmebiilar\u00e1iddut geavahedje Suoma geainnu. Divodeapm\u00e1i ja divohagaide lei hui stuora d\u00e1rbu.<\/p>\n<p>Ovdal soa\u0111i eai l\u00e1ven K\u00e1r\u00e1\u0161joga guovllus njeaidit vuvddiid dimbara v\u00e1ste. Lei h\u00e1llu sihkkarastit ahte vuovdi \u0161add\u00e1 ja b\u00e1ikkis lei sierra vuovdef\u00e1kta. Soa\u0111i\u00e1igge huksejuvvoje duiskkabr\u00e1hkat eanas lulli-Norggas, muhto goitge njeide K\u00e1r\u00e1\u0161jogas beali eambbo vuovddi go ovdal. Sii geat r\u00e1hkadedje dimbariid ferteje lasihit doaimmaset. Duiskkala\u010d\u010dat d\u00e1rbba\u0161edje b\u00e1ikk\u00e1la\u0161 dimbara ollu huksemiidda K\u00e1r\u00e1\u0161jogas.<\/p>\n<p>Guovllus s\u00e1htte 1944 \u010dav\u010d\u010da leat gitta 15\u00a0000 soaldd\u00e1ha. Dien \u00e1iggi de duiskka veagat jorggihedje Litza-soahte\u0161iljus ja soahte\u0161iljuin Suoma nuorttabealde. Diein guovlluin beasai Lapplandsarmea du\u0161\u0161e golmma geainnu mielde, M\u00e1tta-V\u00e1rjjaga, Avvila ja K\u00e1r\u00e1\u0161joga ja Ivgoba\u0111a bokte. Mearrageainnu eai s\u00e1htt\u00e1n geavahit go doppe ledje lihtola\u010d\u010daid fatnasat caggame.<\/p>\n<p>Duiskkala\u010d\u010dat geass\u00e1dedje guovllus 1944 sk\u00e1bmamanu ja juovlam\u00e1nu. Sii geavahedje taktihka <em>eatnama boaldin<\/em> (\u201cDen brente jord\u201d). Sii bolde br\u00e1hkkasiiddaid ja sk\u00e1bmam\u00e1nu 6. beaivvi b\u00e1vkaledje o\u0111\u0111a \u0161aldi. Madij\u00e1vrri l\u00e1ddavuork\u00e1 b\u00e1vkaluvvui ja nu h\u00e1gganedje ollu geavatkeahtes l\u00e1ttat lundui das lahkosis.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>G\u00e1ldu:<\/p>\n<p>Gamst, Thorbein: <em>Finnmark under hakekorset<\/em>, 1984<\/p>\n<p>\u010c\u00e1ll\u00e1n: Arvid Petterson<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Workshops and sawmills<\/strong><\/p>\n<p>The German Lapland Army had one battalion stationed in Karasjok from the summer of 1940. After the battalion was sent east in the spring of 1941, the number of Germans varied. There could be as many as 1,000 soldiers, prison guards and construction workers in the area.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>When the road between Karasjok and Ivalo was completed in 1942, Karasjok became central to the German front in the Soviet Union. Men and supplies could be transported from the ports in Porsanger to the German front east of Finland and along the Arctic road, between Ivalo and Petsamo. Large depots were built to store supplies, ammunition and fuel.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>The number of vehicles on the road increased and long columns of trucks used the road to and from Finland. The demand for repairs and automobile workshops was huge.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>The removal of timber from Karasjok\u2019s forests had been very limited before the war, as the locals were keen to ensure regrowth by means of good silviculture, and the place had its own forest wardens. Even though most of the German barracks were produced in southern Norway during the war, the extraction of pine from the forests doubled many times over. The sawmills in Karasjok had to increase their productivity because the Germans needed local timber for their many construction works in Karasjok.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>When the German troops were retreating from the Litza front and the front east of Finland in the autumn of 1944, there could be as many as 15,000 soldiers in the area at any one time. The Lapland army had only three routes out of those areas: across S\u00f8r-Varanger, via Ivalo and Karasjok and through Skibotn. The sea road was practically cut off due to allied naval forces.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>The Germans used scorched-earth tactics while retreating from the area during November and December of 1944. The barrack camps were burned down and the new bridge was blown up on 6 November. The large ammunition store at Madijavrre was blown up, scattering the landscape with a lot of unexploded ammunition.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Source:<\/p>\n<p>Gamst, Thorbein: <em>Finnmark under hakekorset<\/em> (English: <em>Finnmark under the Swastika),<\/em> 1984<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Text: Arvid Petterson<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Verkesteder og sagbruk Divohagat ja dimbbarr\u00e1hkadeapmi Workshops and sawmills &nbsp; Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis Text in English, see below Verksteder og sagbruk Forfatter: Arvid Petterson &nbsp; Den tyske Lapplandsarm\u00e9en hadde fra sommeren 1940, \u00e9n bataljon stasjonert i Karasjok. Etter at bataljonen ble sendt \u00f8stover v\u00e5ren 1941, varierte antall tyskere. Det kunne v\u00e6re omkring 1000 soldater, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-2436","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2436","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2436"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2436\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13534,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2436\/revisions\/13534"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2436"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}