{"id":2435,"date":"2017-10-19T15:30:23","date_gmt":"2017-10-19T13:30:23","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/norsk\/krigsminner_i_karasjok\/mamma_karasjok_kirsten_elisabeth_svineng_johanas_kirste\/"},"modified":"2026-05-04T12:36:32","modified_gmt":"2026-05-04T10:36:32","slug":"mamma_karasjok","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/mamma_karasjok\/","title":{"rendered":"Mamma Karasjok &#8211; Kirsten Elisabeth Svineng \/ Johanas Kirste"},"content":{"rendered":"<h5>Forfatter\/\u010c\u00e1lli\/Author: Arvid Petterson<\/h5>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div>Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis<\/div>\n<div>Text in English, see below<\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<figure id=\"attachment_4789\" class=\"thumbnail wp-caption alignnone\" style=\"max-width: 1024px;\">\n    <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-4789 size-large\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/mamma_karasjok-1024x708.jpg\" alt=\"To statsleder og en eldre kvinne i kofte i Oslo i 1965.\" width=\"1024\" height=\"708\" srcset=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/mamma_karasjok-1024x708.jpg 1024w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/mamma_karasjok-300x207.jpg 300w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/mamma_karasjok-768x531.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/>    <figcaption class=\"caption wp-caption-text\"><span lang=\"nb\">Kirsten Svineng fikk i 1957, Det Jugoslaviske Flaggs Orden av president Josif Broz Tito da hun ble invitert til landet. I 1965 ble hun invitert til Oslo i forbindelse med Titos offisielle bes\u00f8k i Norge. Her er Mamma Karasjok flankert av Tito og statsminister Einar Gerhardsen.<\/span><\/p>\n<p><span lang=\"i-sami-no\">Kirsten Svineng bovdejuvvui 1957:s Jugosl\u00e1vi\u00e1i, dalle son oa\u010d\u010dui \u00e1nsomearkka \u201cDet Jugoslaviske Flaggs Orden\u201d presideanttas Josif Broz Titos. Go Tito galledii Norgga 1965:s de bovdejuvvui Svineng Osloi. Govas Mamma-Karasjok, presideanttain Titoin ja st\u00e1daministariin Einar Gerhardseniin.<\/span><\/p>\n<p><span lang=\"en-gb\">Kirsten Svineng was invited to Yugoslavia in 1957 to receive the Order of the Yugoslav Flag from President Josif Broz Tito. In 1965 she was invited to Oslo in connection with Tito\u2019s official visit to Norway. In this photo she is flanked by Tito and Prime Minister Einar Gerhardsen.<\/p>\n<p>Foto\/Govven\/Photo: from Per Hansson <em>Mamma Karasjok<\/em>, 1970<\/span><\/figcaption>\n<\/figure>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kirsten Svineng (1891\u20131980) var \u00e9n av mange hjelpere for krigsfanger i Karasjok under 2.verdenskrig. I en krigstid hvor det var forbundet med d\u00f8dsstraff \u00e5 hjelpe okkupasjonsmaktens krigsfanger, tok hjelperne sjanser og berget mange liv ved \u00e5 gi dem mat.<\/p>\n<p>I Karasjok var det krigsfanger fra flere land. Russiske fanger fra 1941, tyske milit\u00e6rnektere, desert\u00f8rer, og fra sommeren 1942, fangene fra datidens Jugoslavia.<\/p>\n<p>Det hastet meget for okkupasjonsmakten \u00e5 f\u00e5 veiforbindelsen til Ivalo gjort ferdig. Tyskerne led store tap p\u00e5 havstrekningen over \u00d8sthavet, Da veien fra Karasjok til den finske grensa var ferdig, med bro over Anarjohka, var veien ogs\u00e5 ferdig p\u00e5 finsk side, og trafikken kunne fra 1942, g\u00e5 fra havner i Porsanger til frontene i \u00f8st.<\/p>\n<p>I juli 1942 ble en gruppe p\u00e5 374 serbiske krigsfanger satt p\u00e5 land fra et fart\u00f8y p\u00e5 Russenes. Da de gikk fra b\u00e5ten og kom til et veikryss, s\u00e5 de at det sto Hammerfest p\u00e5 skiltet. Da snakket de lavt sammen om at de n\u00e5 var havnet nord for Polarsirkelen, for noen hadde h\u00f8rt om byen. De gikk til fots gjennom Porsanger og til Karasjok. Da transporten gikk tilbake via Lakselv og s\u00f8rover, i desember samme \u00e5ret, var det 111 igjen. De andre var drept eller omkom p\u00e5 grunn av vaktenes brutalitet.<\/p>\n<p>Kirsten kunne legge matpakker i terrenget der hun visste serberne skulle arbeide. Enkelte fangevoktere kunne snu seg bort, men de fleste opptr\u00e5dte brutalt mot serberne. Serberne har i ettertid mintes mange av hjelperne i Karasjok, og skrevet at den vennlighet som ble vist av sivilbefolkningen, ga fangene h\u00e5p i fortvilelsen.<\/p>\n<p>I 1957 ble Kirsten Svineng invitert til Jugoslavia, der hun av president Josif Broz Tito ble tildelt Det Jugoslaviske Flaggs Orden. Da Tito bes\u00f8kte Oslo i 1965, ble Kirsten Svineng igjen invitert til \u00e5 m\u00f8te b\u00e5de Tito og statsminister Einar Gerherdsen.<\/p>\n<p>Fra hun var en ung kvinne, ble hun av distriktslegen bedt om \u00e5 ta ansvar for vaksinering. Hun samarbeidet gjennom mange ti\u00e5r med bestyrer Elen Grande (1884 \u2013 1982) ved syke- og gamlehjemmet i Karasjok, og satt nattevakt ved sengene til syke og d\u00f8ende.<\/p>\n<p>Et av versene i et dikt skrevet av Gunnar Bonsaksen, oppsummeres Kirsten Svinengs livslange, uselviske livsinnsats med f\u00e5 ord:<\/p>\n<blockquote><p>Og siden ut i arbeid for din neste<\/p>\n<p>i Tana, Gildesk\u00e5l og Karasjok.<\/p>\n<p>\u00c5 gi til andre ble for deg det beste,<\/p>\n<p>og gjorde at du selv fikk mer enn nok.<\/p><\/blockquote>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kilder:<\/p>\n<p>Bonsaksen, Gunnar i <em>Samenes Venn<\/em> nr. 16\/1973<br \/>\n<em>K\u00e1r\u00e1sjoga jahkegirji \/ Karasjok \u00e5rbok 2010<\/em><br \/>\nHansson, Per: <em>Mamma Karasjok 1970<\/em><br \/>\nJovanovic, Cveja: <em>Flukten til friheten<\/em> 1985:77<\/p>\n<hr \/>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kirsten Svineng (1891 \u2013 1980) lei okta dain oallugiin geat veahkehedje soahtef\u00e1\u014bggaid geat ledje K\u00e1r\u00e1\u0161jogas 2.m\u00e1ilmmisoa\u0111i \u00e1igge. Dien soahte\u00e1iggis lei okkupa\u0161uvdnaf\u00e1mu soahtef\u00e1\u014bggaid veahkeheapmi juoga man r\u00e1\u014bgg\u00e1\u0161tedje j\u00e1pmimiin, dattege adde veahkit biepmu sidjiide ja nu g\u00e1djo oallugiid heakka.<\/p>\n<p>K\u00e1r\u00e1\u0161joga soahtef\u00e1\u014bggat ledje eret m\u00e1\u014bgga riikkas. 1941 r\u00e1jes ruo\u0161\u0161af\u00e1\u014bggat, duiska militearabiehttaleaddjit ja 1942 geasi r\u00e1jes f\u00e1\u014bggat dal\u00e1 Jugoslavias.<\/p>\n<p>Okkupa\u0161uvdnaf\u00e1pmui lei deh\u00e1la\u0161 jo\u0111\u00e1nit v\u00e1lbmet geainnu Avvilii. Duiskkala\u010d\u010dat masse hui ollu go johte mearrageainnus Nuorta\u00e1bis. Go geaidnu K\u00e1r\u00e1\u0161jogas Supmii lei g\u00e1rvvis, mas \u0161aldi rast\u00e1 An\u00e1rjoga, de lei geaidnu Suomas maid g\u00e1rvvis. Nu s\u00e1htte 1942 r\u00e1jes johttit Pors\u00e1\u014bggu h\u00e1mmaniin soahte\u0161iljuide doppe nuortan.<\/p>\n<p>1942 suoidnem\u00e1nus de buktoje 374 serb\u00e1la\u0161 soahtef\u00e1\u014bgga g\u00e1dd\u00e1i Skadjanj\u00e1rggas. Go vulge fatnasis ja olleje luoddaerrui gos lei H\u00e1mm\u00e1rfeasta \u0161ilta, de sii savkk\u00e1stalle gaskaneaset ahte d\u00e1l sii leat pol\u00e1ragierddu dav\u00e1bealde, go soames lei gullan dien g\u00e1vpoga birra. Sii v\u00e1zze Pors\u00e1\u014bggus gitta K\u00e1r\u00e1\u0161johkii. Go seamma jagi m\u00e1hcce fas Levdnjii ja galge lul\u00e1s de eai lean b\u00e1hc\u00e1n go 111. Ear\u00e1t ledje gott\u00e1hallan dahje du\u0161\u0161an f\u00e1\u014bgav\u00e1vttaid l\u00e1httema gea\u017eil.<\/p>\n<p>Kirsten l\u00e1vii guo\u0111\u0111ilit niestt\u00e1\u017eiid daidda duovdagiidda gos di\u0111ii ahte serb\u00e1riid bidje bargat. Muhtin f\u00e1\u014bgav\u00e1vttat geh\u010d\u010de nuppe guvlui, muhto eatnasat l\u00e1htteje hui fasttit serb\u00e1riiguin. Ma\u014bit \u00e1iggiid de muitt\u00e1\u0161edje serb\u00e1rat K\u00e1r\u00e1\u0161joga vehkiid. Sii leat \u010d\u00e1ll\u00e1n ahte dat ustitvuohta man \u00e1lbmot \u010d\u00e1jehii dagai ahte sis bisui doaivva.<\/p>\n<p>Kirsten Svineng bovdejuvvui 1957:s Jugosl\u00e1vi\u00e1i. Doppe son oa\u010d\u010dui \u00e1nsomearkka \u201cDet Jugoslaviske Flaggs Orden\u201d presideanttas Josif Broz Titos. Go Tito galledii Norgga 1965:s de bovdejuvvui Kirsten Svineng Osloi gos beasai deaivvadit sihke Titoin ja st\u00e1daministariin Einar Gerhardseniin.<\/p>\n<p>Guovlludoavttir bivddi su doaimmahit boahkuheami dalle juo go son lei nuorra nisu. Son \u010dohkk\u00e1i idjav\u00e1ktan buhcciid sea\u014bgaguoras ja ovttasbarggai ollu jagiid Elen Grandiin (1884\u20131982) gii jo\u0111ihii K\u00e1r\u00e1\u0161joga buhcciid- ja boarr\u00e1siidruovttu.<\/p>\n<p>Gunnar Bonsaksen \u010doahkk\u00e1igeass\u00e1 Kirsten Svinenga eallinagi doaimmaid ie\u017eas \u010d\u00e1llin divtta vearssas n\u00e1:<\/p>\n<blockquote><p>Og siden ut i arbeid for din neste<\/p>\n<p>i Tana, Gildesk\u00e5l og Karasjok.<\/p>\n<p>\u00c5 gi til andre ble for deg det beste,<\/p>\n<p>og gjorde at du selv fikk mer enn nok.<\/p><\/blockquote>\n<p>G\u00e1ldut:<\/p>\n<p>Bonsaksen, Gunnar, Samenes Venn nr. 16\/1973<\/p>\n<p>K\u00e1r\u00e1sjoga jahkegirji \/ Karasjok \u00e5rbok 2010<\/p>\n<p>Hansson, Per: Mamma Karasjok 1970<\/p>\n<p>Jovanovic, Cveja: Flukten til friheten 1985:77<\/p>\n<hr \/>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Kirsten Svineng (1891-1980) was one of many people who helped prisoners of war in Karasjok during World War II. At a time when helping prisoners of the occupying force was often punishable by death, the helpers took chances but saved many lives by giving the prisoners food.<\/p>\n<p>Prisoners of war from several countries were held in Karasjok: Russian prisoners from 1941, German conscientious objectors and deserters, and from the summer of 1942, prisoners from the former Yugoslavia.<\/p>\n<p>The occupying force was in a great hurry to complete the road connection to Ivalo. The Germans suffered heavy losses across the open stretches of the Baltic Sea. The road from Karasjok to the Finnish border was completed with a bridge over the Anarjohka at the same time as the road was completed on the Finnish side, so from 1942 onward, traffic could travel from the ports in Porsanger to the eastern fronts.<\/p>\n<p>In July 1942, a group of 374 Serbian prisoners of war was landed from a vessel at Russenes. As they walked from the boat and came to a crossroads, they saw a sign to Hammerfest. Speaking quietly among themselves, they realised they had come north of the Arctic Circle, as somebody had heard about the town before. They went on foot through Porsanger and on to Karasjok. When the transport returned south via Lakselv in December of the same year, there were only 111 prisoners remaining. The others had been killed or had died at the brutal hands of their guards.<\/p>\n<p>Kirsten put food packages in the areas where she knew the Serbs would be working. Some prison guards would look the other way, but most of them behaved brutally towards the Serbs. The prisoners have since recalled many of Karasjok&#8217;s helpers, and they have written about the kindness shown by the civilian population and how it gave the prisoners hope in their despair.<\/p>\n<p>In 1957, Kirsten Svineng was invited to Yugoslavia, where she was awarded the Order of the Yugoslav Flag by President Josif Broz Tito. When Tito visited Oslo in 1965, Kirsten Svineng was again invited to meet both Tito and Prime Minister Einar Gerherdsen.<\/p>\n<p>As a young woman, she had been asked by the district doctor to take responsibility for vaccination. For many decades she worked with Elen Grande (1884\u20131982), manager at the hospital and old people\u2019s home in Karasjok, and kept night watch at the bedside of the sick and dying.<\/p>\n<p>One of the verses in a poem written by Gunnar Bonsaksen summarises Kirsten Svineng&#8217;s long, selfless life in a few words:<\/p>\n<blockquote><p>And later, you worked for your fellow man<\/p>\n<p>in Tana, Gildesk\u00e5l and Karasjok.<\/p>\n<p>There was nothing better than giving to others,<\/p>\n<p>and this was more than enough for you.<\/p><\/blockquote>\n<p>Sources:<\/p>\n<p>Bonsaksen, Gunnar: in Samenes Venn (English: The Sami Friend) no. 16, 1973.<\/p>\n<p>K\u00e1r\u00e1sjoga jahkegirji \/ Karasjok Yearbook 2010<\/p>\n<p>Hansson, Per: Mamma Karasjok, 1970<\/p>\n<p>Jovanovic, Cveja: Flukten til friheten (English: Escape to freedom), 1985:77<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forfatter\/\u010c\u00e1lli\/Author: Arvid Petterson &nbsp; Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis Text in English, see below &nbsp; &nbsp; Kirsten Svineng (1891\u20131980) var \u00e9n av mange hjelpere for krigsfanger i Karasjok under 2.verdenskrig. I en krigstid hvor det var forbundet med d\u00f8dsstraff \u00e5 hjelpe okkupasjonsmaktens krigsfanger, tok hjelperne sjanser og berget mange liv ved \u00e5 gi dem mat. I [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-2435","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2435","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2435"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2435\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13533,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2435\/revisions\/13533"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2435"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}