{"id":2433,"date":"2017-10-09T13:50:02","date_gmt":"2017-10-09T11:50:02","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/norsk\/krigsminner_i_karasjok\/karasjok_bro\/"},"modified":"2026-05-04T12:35:00","modified_gmt":"2026-05-04T10:35:00","slug":"karasjok_bro","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/karasjok_bro\/","title":{"rendered":"Karasjok bro"},"content":{"rendered":"<h2><span lang=\"I-SAMI-NO\">K\u00e1r\u00e1\u0161joga \u0161aldi<\/span><br \/>\n<span lang=\"EN-GB\">Karasjok Bridge<\/span><\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h5>Tekst\/\u010c\u00e1ll\u00e1n\/Author: Arvid Petterson<\/h5>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<div>Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis<\/div>\n<div>Text in English, see below<\/div>\n<div>\n<figure id=\"attachment_4779\" class=\"thumbnail wp-caption alignleft\" style=\"max-width: 265px;\">\n    <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-4779 size-full\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/karasjok_bro_1944.jpg\" alt=\"et svart-hvitt bilde over brua i Karasjok\" width=\"265\" height=\"400\" srcset=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/karasjok_bro_1944.jpg 265w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2019\/12\/karasjok_bro_1944-199x300.jpg 199w\" sizes=\"auto, (max-width: 265px) 100vw, 265px\" \/>    <figcaption class=\"caption wp-caption-text\"><span lang=\"nb\">Broa som ble bygd under krigen, var nylig ferdig da den ble sprengt av tyskerne 6. november 1944. Foto fra 1944: Tore G. Eggans samling<\/span><\/p>\n<p><span lang=\"i-sami-no\">\u0160aldi mii soa\u0111i\u00e1igge huksejuvvui lei aiddo g\u00e1rv\u00e1nan go duiskkala\u010d\u010dat b\u00e1vkale dan sk\u00e1bmam\u00e1nu 6. beaivvi 1944:s. 1944 govva: Tore G. Eggana \u010doakk\u00e1ldagas.<\/span><\/p>\n<p><span lang=\"en-gb\">The bridge built during the war had just been completed when it was blown up by the Germans on 6 November 1944. Photo from 1944: Tore G. Eggan\u2019s Collection<\/span><\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n<div>\n<p><span lang=\"nb\">Dagens bro over <span lang=\"I-SAMI-NO\">K\u00e1r\u00e1\u0161johka<\/span> var ferdig bygd i 1952, \u00e5tte \u00e5r etter at en lignende bro, bygd p\u00e5 samme sted under krigen, ble sprengt da de tyske styrkene ble trukket ut av kampomr\u00e5dene.<\/span><\/p>\n<p>Veiarbeidet mellom Lakselv og Karasjok startet p\u00e5 begynnelsen av 1920-\u00e5rene. I 1934 var det gjennomslag, og den f\u00f8rste bussforbindelse til Hammerfest ble \u00e5pnet. Tidligere hadde omr\u00e5det sendt sine produkter og hentet inn n\u00f8dvendige varer med lange raider med rein og pulk, og senere med hest og slede.<\/p>\n<p>Veien var bare farbar i sommerhalv\u00e5ret, helt fram til 1950-tallet.<\/p>\n<p>For \u00e5 komme over elva i Karasjok ble det inntil krigen brukt elveb\u00e5ter eller en st\u00f8rre pram. N\u00e5r isen begynte \u00e5 legge seg om h\u00f8sten, eller ved isl\u00f8sningen om v\u00e5ren, var passeringen vanskelig. Under krigen ble en provisorisk trebru bygd, men den m\u00e5tte tas bort f\u00f8r isen la seg eller ved stor flom.<\/p>\n<p>I 1942 var veien til Karigasniemi ferdig, med bro over Anarjohka. Veien ble bygd ved at krigsfanger og tyske desert\u00f8rer (milit\u00e6rnektere) ble satt i tvangsarbeid. P\u00e5 finsk side var veien bygd ferdig fra Ivalo til Karigasniemi, og dermed kunne tyskerne slippe \u00e5 frakte soldater og forsyninger til frontene over det farlige \u00d8sthavet. De kunne bruke havnene i Porsanger og veien til Ivalo, og derfra til Litza-fronten og andre tyske fronter i det nordvestlige Russland. Det kunne v\u00e6re kolonner p\u00e5 30 og 40 lastebiler som brakte folk og forsyninger til frontene. P\u00e5 tilbaketuren kunne de ta med seg s\u00e5rede soldater som ble plassert p\u00e5 lasarett i Karasjok, Skoganvarre eller sykehus andre steder.<\/p>\n<p>P\u00e5 samme sted der hvor dagens hengebro st\u00e5r, ble en lignende hengebro bygd over <span lang=\"I-SAMI-NO\">K\u00e1r\u00e1\u0161johka<\/span>. Samtidig ble den st\u00f8rre hengebroa over Tana reist. Da den tyske tilbaketrekningen startet fra frontene i \u00f8st i oktober 1944, ble ordren om tvangsevakueringen av befolkningen og bruk av den brente jords taktikk gitt den 28. oktober.<\/p>\n<p>Alt ble brent sentralt i Karasjok og de n\u00e6rmeste bygdene, og alle tyske anlegg ble \u00f8delagt. Den st\u00f8rste delen av befolkningen trosset ordren og gj\u00f8mte seg p\u00e5 vidda eller i dalene. Den 6. november ble b\u00e5de Tana og Karasjok broer sprengt av tyskerne. Omr\u00e5dene \u00f8st og s\u00f8r for broene var dermed de f\u00f8rste omr\u00e5dene i v\u00e5rt land som var frigitt.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 etter krigen ble provisoriske broer bygd for sommertrafikken. I 1952 ble en slik bro tatt av flommen i elva, etter et langvarig regnv\u00e6r. Da var det betryggende at den nye broa sto ferdig samme \u00e5ret.<\/p>\n<p>Broa er 126 meter lang, og hovedspennet er p\u00e5 100 meter. H\u00f8yden over elva er p\u00e5 omkring 10 meter.<\/p>\n<\/div>\n<h4><span lang=\"I-SAMI-NO\">K\u00e1r\u00e1\u0161joga \u0161aldi<\/span><\/h4>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span lang=\"I-SAMI-NO\"> 1952:s g\u00e1rv\u00e1nii d\u00e1l\u00e1 \u0161aldi rast\u00e1 K\u00e1r\u00e1\u0161joga. Dat lei g\u00e1vcci jagi ma\u014b\u014b\u00e1 go sullasa\u0161 \u0161aldi, mii lei huksejuvvon soa\u0111e\u00e1igge, b\u00e1vkaluvvui go duiskka veagat geass\u00e1dedje soahteguovlluin.<\/span><\/p>\n<p>Geaidnohuksenbargu gaskal Leavnnja ja K\u00e1r\u00e1\u0161joga \u00e1lggahuvvui 1920-jagiid \u00e1lggus. 1934:s lei dan mielde vejola\u0161 v\u00e1nddardit, ja vuostta\u0161 busses\u00e1httu H\u00e1mm\u00e1rfestii \u00e1lggahuvvui. Ovdal ledje guovllus fievrredan g\u00e1lvvuid hearger\u00e1idduiguin ja gerresiiguin, ma\u014bit \u00e1iggiid heasttain ja reagain. Biilageainnu s\u00e1htii gitta 1950-lohkui geavahit du\u0161\u0161e bievlan.<\/p>\n<p>Joga rasttildeapm\u00e1i ledje K\u00e1r\u00e1\u0161jogas soa\u0111i ovdal geavahan johkafatnasiid ja stuorebu\u0161 pr\u00e1ma. \u010cak\u010dat go \u010d\u00e1zadagat jiek\u014bugohte, ja gi\u0111\u0111at go jie\u014bat luite, lei rasttildeapmi v\u00e1ttis. Soa\u0111i\u00e1igge huksejuvvui gaskaboddosa\u0161 muorra \u0161aldi, muhto dan fertii njeaidit dulvin ja ovdal jie\u014bui.<\/p>\n<p>Geaidnu G\u00e1regasnj\u00e1rgii g\u00e1rv\u00e1nii 1942:s, man oassin lei \u0161aldi An\u00e1rjoga rast\u00e1. Geainnu hukseje baggejumiin soahtef\u00e1\u014bggat ja duiskkala\u010d\u010dat geat eai h\u00e1liidan searvat suodjalussii (desertevrrat). Suoma bealde lei g\u00e1rvves geaidnu G\u00e1regasnj\u00e1rggas Avvilii, ja nu eai d\u00e1rbba\u0161an duiskkala\u010d\u010dat geasehit nuorta\u00e1bi bokte soaldd\u00e1hiid ja g\u00e1lvvuid soahte\u0161iljuide. Sii besse geavahit h\u00e1pmaniid Pors\u00e1\u014bggus ja Avvila geainnu, ja nu vuodjit duiskka soahte\u0161iljuide oarjedavvi Ruo\u0161\u0161as. S\u00e1htte guhkes r\u00e1iddut main 30 ja 40 guorbmebiilla mat fievrridedje olbmuid ja g\u00e1lvvuid soahte\u0161iljuide. Go jorggihedje de sii s\u00e1htte buktit roasmmuhuvvan soaldd\u00e1hiid geaid gu\u0111\u0111e soahtebuohcciviesuide K\u00e1r\u00e1\u0161johkii, Skuvvanv\u00e1rr\u00e1i dahje ear\u00e1 buohcciviesuide.<\/p>\n<p>Dien \u00e1iggi hukseje hea\u014bg\u00e1\u0161aldi rast\u00e1 K\u00e1r\u00e1\u0161joga seamma sadj\u00e1i gos d\u00e1l\u00e1 \u0161aldi. Seamm\u00e1s ceggeje maid stuorit \u0161aldi rast\u00e1 Deanu. Golggotm\u00e1nu 1944:s go duiskkala\u010d\u010dat geass\u00e1di\u0161gohte nuorta soahte\u0161iljuin de addui golggotm\u00e1nu 28. beaivvi goh\u010d\u010dun ahte galge gevret olbmuid b\u00e1ggoev\u00e1hkkui ja geavahi\u0161goahtit taktihka \u00abeatnama boaldin\u00ab.<\/p>\n<p>K\u00e1r\u00e1\u0161joga guovdd\u00e1\u017eis ja lagamus giliin bolde buot, ja buot Duiskka rusttegat billistuvvoje. Eanas olbmot eai doahttalan goh\u010d\u010dumii ja \u010diehkadedje duoddarii dahje vumiide. Sk\u00e1bmam\u00e1nu 6. beaivvi b\u00e1vkaledje duiskkala\u010d\u010dat sihke Deanu ja K\u00e1r\u00e1\u0161joga \u0161aldi. Danne ledje guovllut nuorttabeale ja lul\u00e1beale \u0161aldiid dat vuostta\u0161 lu\u0111ola\u0161vuhtii beassan eatnamat Norggas.<\/p>\n<p>Soa\u0111i ma\u014b\u014b\u00e1 hukseje fas gaskaboddosa\u0161 \u0161aldi geassejohtolahkii. 1952:s arvvi ollu ja dulvi doalvvui dien l\u00e1gan \u0161aldi. Dalle lei erenoam\u00e1\u0161 je\u0111\u0111ejeaddji ahte o\u0111\u0111a \u0161aldi g\u00e1rv\u00e1nii seamma jagi.<\/p>\n<p>\u0160aldi lea 126 mehtera guhku, ja v\u00e1ldogealdagasa gaska lea 100 mehtera. \u0160aldi lea sullii 10 mehtera badjelis go johka.<\/p>\n<h2><span lang=\"EN-GB\">Karasjok Bridge<\/span><\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span lang=\"EN-GB\"> Today\u2019s bridge over the Karasjohka was completed in 1952, eight years after a similar bridge, built in the same place during the war, was blown up when the German forces retreated from the battlefields.<\/span><\/p>\n<p>Road-building between Lakselv and Karasjok started in the early 1920s. The breakthrough came in 1934 and the first bus service to Hammerfest started up. Previously, the area had sent its produce and collected essential goods upon long lines of reindeer-drawn sleighs, and later, horse-drawn sleighs. The carriageway was only passable in the summer, right up to the 1950s.<\/p>\n<p>Until the war, riverboats and a large barge were used in Karasjok to get across the river. The passage was difficult when the ice began to settle in the autumn or when it started to break up in the spring. During the war a provisional wooden bridge was built, but it had to be removed before the ice settled and during heavy floods.<\/p>\n<p>The road to Karigasniemi was completed in 1942 with a bridge over the Anarjohka. The road was built by prisoners of war and German deserters (conscientious objectors), who were put into forced labour. On the Finnish side, the road was completed from Ivalo to Karigasniemi, thus allowing the Germans to avoid transporting soldiers and supplies to the front over the hazardous Baltic Sea. They could use the ports of Porsanger and the road to Ivalo, and drive to the German front in northwestern Russia. There could be columns of 30 to 40 trucks taking people and supplies to the front. They could bring wounded soldiers back on their return and place them in field hospitals in Karasjok and Skoganvarre or in hospitals elsewhere.<\/p>\n<p>A suspension bridge similar to the one in the same place today was built over the Karasjohka. At the same time, the larger suspension bridge across the Tana was erected. When the German withdrawal from the Eastern Front began in October 1944, the order was given on 28 October for the forced evacuation of the population and the use of scorched-earth tactics.<\/p>\n<p>Everything in central Karasjok and the surrounding area was burned, and all German facilities were destroyed. The majority of the population defied the order and went into hiding on the plains or in the valleys. On 6 November, both the Tana and Karasjok bridges were blown up by the Germans. The areas east and south of the bridges were therefore the first parts of our country to be liberated.<\/p>\n<p>Following the war, a temporary bridge was built for summer traffic. A similar bridge was washed away by a flood in 1952 after a prolonged spell of rain, but the new bridge was fortunately completed in the same year.<\/p>\n<p>The bridge is 126 metres long and the main arch has a span of 100 metres. The height above the river is about 10 meters.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>K\u00e1r\u00e1\u0161joga \u0161aldi Karasjok Bridge &nbsp; Tekst\/\u010c\u00e1ll\u00e1n\/Author: Arvid Petterson &nbsp; Teaksta s\u00e1megilli lea vuollelis Text in English, see below Dagens bro over K\u00e1r\u00e1\u0161johka var ferdig bygd i 1952, \u00e5tte \u00e5r etter at en lignende bro, bygd p\u00e5 samme sted under krigen, ble sprengt da de tyske styrkene ble trukket ut av kampomr\u00e5dene. Veiarbeidet mellom Lakselv og [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-2433","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2433","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2433"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2433\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}