{"id":13705,"date":"2026-06-02T13:09:24","date_gmt":"2026-06-02T11:09:24","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/?page_id=13705"},"modified":"2026-06-05T15:05:02","modified_gmt":"2026-06-05T13:05:02","slug":"olgomusea-09","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/olgomusea-09\/","title":{"rendered":"Friluftsmuseum 09"},"content":{"rendered":"

Stabbur fra Kautokeino (nr.11)<\/h3>\n
\n \"Stabbur
Stabbur fra Kautokeino. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

Historie<\/h4>\n

Isak M. Buljo fra Kautokeino var den som f\u00f8rst kj\u00f8pte stabburet. Etter det Buljo vet s\u00e5 var stabburet i Karesuando i begynnelsen av 1800-tallet. Stabburet er blitt flyttet flere ganger gjennom tid, fra sted til sted, og stabburet har hatt mange eiere.<\/p>\n

I \u00e5rene 2000\u20132002 flyttet h\u00e5ndtverker Jon Ole Andersen og museets ansatt Thorolf Bj\u00f8rnback stabburet fra Kautokeino til utemuseet i Karasjok. Aage Hegge og Thorolf Bj\u00f8rnback satte opp stabburet p\u00e5 utemuseet. Etter det har Jon Ole Andersen restaurert den.<\/p>\n

\n \"Oppsett
Oppsett av stabburet fra Kautokeino p\u00e5 utemuseet. Grunnmaterialet p\u00e5 marka og sk\u00e5ret torv foran. Foto: SVD\/DSS, Berit \u00c5se Johnsen, 2002<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Oppsett
Oppsett av stabburet fra Kautokeino p\u00e5 utemuseet. Tradisjonelt brukte man mose mellom t\u00f8mmeret, slik at det trakk til seg fuktighet og men ogs\u00e5 fordi det isolerte. Foto: SVD\/DSS, Berit \u00c5se Johnsen, 2002<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Oppsett
Oppsett av stabburet fra Kautokeino p\u00e5 utemuseet. Det er lagt mose mellom t\u00f8mmeret. Foto: SVD\/DSS, Berit \u00c5se Johnsen, 2002<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Oppsett
Oppsett av stabburet fra Kautokeino p\u00e5 utemuseet. P\u00e5 bildet ser vi h\u00e5ndtverker Jon Ole Andersen. Foto: SVD\/DSS, Berit \u00c5se Johnsen, 2002<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Oppsett
Oppsett av stabburet fra Kautokeino p\u00e5 utemuseet. P\u00e5 bildet ser vi museets ansatt Thorolf Bj\u00f8rnback. Foto: SVD\/DSS, Berit \u00c5se Johnsen, 2002<\/figcaption>\n<\/figure>\n

Stabbur<\/h4>\n

Stabburene satte man gjerne opp i n\u00e6rheten av huset. En husholdning kunne ha flere stabbur, som matstabbur og stabbur der man oppbevarte kl\u00e6r. Stabburene kunne v\u00e6re 10-12 m2, t\u00f8mmerstabbur med tak laget av planker. Om sommeren kunne man ogs\u00e5 overnatte i stabburet, spesielt ungdommen og barna da. Verddevuohta er et samisk konsept som betyr gjensidig nyttige vennskapsrelasjoner mellom g\u00e5rdsbrukere og andre fastboende og flyttsamer. En del av en verddes rolle (verdde er et samisk ord som betegner gode venner som man hjelper og f\u00e5r hjelp av), kunne ogs\u00e5 v\u00e6re at flyttsamene fikk lov \u00e5 ha stabbur st\u00e5ende hos sine verdder. Derfor kunne det st\u00e5 3-4 stabbur p\u00e5 g\u00e5rden, sammen med g\u00e5rdsfolkets egne stabbur.<\/p>\n

N\u00f8klene til stabburene ble lagt igjen hos g\u00e5rdsfolket, slik at de kunne f. eks legge det t\u00f8rkede reinkj\u00f8ttet i stabburet for flyttsamene, etter at de hadde t\u00f8rket kj\u00f8ttet ferdig. Flyttsamene hadde ikke hus, og de brukte \u00e5 legge igjen vinterkl\u00e6rne sine, samt finkl\u00e6rne og andre saker i stabburet p\u00e5 g\u00e5rden n\u00e5r de flyttet videre med reinflokkene.<\/p>\n

[Forrige side]<\/a> [Neste side]<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stabbur fra Kautokeino<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-13705","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13705","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13705"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13705\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14492,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13705\/revisions\/14492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13705"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}