{"id":13703,"date":"2026-06-02T13:09:20","date_gmt":"2026-06-02T11:09:20","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/?page_id=13703"},"modified":"2026-06-05T14:38:26","modified_gmt":"2026-06-05T12:38:26","slug":"olgomusea-08","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/olgomusea-08\/","title":{"rendered":"Friluftsmuseum 08"},"content":{"rendered":"

Torvgamme (nr.12)<\/h3>\n
\n \"Torvgamme.\"
Torvgamme. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Torvgammen er den eldste gammemodellen. Gammen er laget av bj\u00f8rkeved, never og torv. Det er viktig \u00e5 lage gammen ordentlig slik at den er egnet til \u00e5 bo i.<\/p>\n

Hovedelementene i torvgammen er buede st\u00f8ttestenger. Stengene er laget av buede bj\u00f8rketr\u00e6r som er delt p\u00e5 langs, og de delte st\u00f8ttestengene plasseres st\u00e5ende med de \u00f8vre endene koblet sammen, i begge ender av gammen.Deretter reises det 10- 12 rette teltstenger av bj\u00f8rk, st\u00e5ende mot disse buede st\u00f8ttestengene.<\/p>\n

Torvgammen er som regel en permanent torvgamme, mens telt med stenger og teltduk kan flyttes fra plass til plass. Teltduken skal v\u00e6re vanntett. Om vinteren ble det brukt vevde ullgrener til teltduk, fordi det ikke samles s\u00e5 mye rim p\u00e5 den. Om sommeren ble det brukt teltduk av tynnere stoff.<\/p>\n

\n \"Torvgamme.
Torvgamme. Fotograf er ukjent.\/NTB Scanpix \u203b. Kilde: Store norske leksikon, https:\/\/snl.no\/gamme<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Torvgammen har b\u00e5lplass i midten av gammen, og det er plass for brenselsved mellom stokkene som er plassert p\u00e5 begge sider av teltinngangen Det legges kvister p\u00e5 bakken p\u00e5 begge sider av b\u00e5lplassen inne i gammen. Deretter legges det reinskinn p\u00e5 disse kvistene. Kvistene varmer, isolerer og det er mykere \u00e5 ligge p\u00e5 reinskinn med kvister under.<\/p>\n

Inne i gammen brukte man sovetelt sydd av bomullst\u00f8y. Det er behagelig og varmt \u00e5 sove i sovetelt og om sommeren holder den myggen unna.<\/p>\n

Den innerste del i gammen eller teltet er kj\u00f8kkendelen. Der oppbevares det mat, kopper og kar og andre ting som brukes i forbindelse med matlaging, f.eks gryter og spann, kniver, kopper og \u00f8ser. F\u00f8r i tiden, i riktig gamle dager, var det ogs\u00e5 laget d\u00f8r p\u00e5 kj\u00f8kkensiden i gammen eller teltet. Etter den gamle samiske troen var kj\u00f8kkendelen hellig. P\u00e5 kj\u00f8kkensiden oppbevarte man ogs\u00e5 sjamanens tromme. Ogs\u00e5 bj\u00f8rnekj\u00f8tt ble b\u00e5ret inn i gammen eller i teltet gjennom d\u00f8ra p\u00e5 kj\u00f8kkensiden, fordi etter den gamle samiske troen, var bj\u00f8rnen et viktig og et hellig dyr.<\/p>\n

Torvgammen p\u00e5 utemuseet<\/h4>\n

Torvgammen ble bygget p\u00e5 museet arealer i 1977. H\u00e5ndtverkere var Jon Ole Andersen og Nils Turi. I 1986 brente torvgammen ned og en ny torvgamme ble satt i 1987. H\u00e5ndtverkere var Jon Ole Andersen sammen med museets ansatt Thorolf Bj\u00f8rnback.<\/p>\n

\n \"Torvgamme
Torvgamme og stillas for oppbevaring p\u00e5 h\u00f8yre side. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

\u00c5 bo i en torvgamme<\/h4>\n

F\u00f8r i tiden da samene livn\u00e6rte seg av jakt og fangst, og m\u00e5tte flytte fra sted til sted, bosatte de seg gjerne p\u00e5 plasser der de kunne h\u00f8ste og livn\u00e6re seg av naturens goder, der det var mulig \u00e5 finne mat og brensel. I tillegg til torvgammer, brukte de ogs\u00e5 telt med duk. Teltduken sydde de av reinskinn eller av ullgrener. N\u00e5r de flyttet fra vinterboplassen til sommerboplassen s\u00e5 fraktet de med seg teltduk og det mest n\u00f8dvendige. Samene samlet ikke for mye saker, men tok bare med seg n\u00f8dvendige saker. Teltstengene fraktet de med seg p\u00e5 kl\u00f8vrein eller med rein og slede.<\/p>\n

I nyere tider er det reindriftssamene som har bodd lengst i gammer og telt. Selv i dag setter samene opp torvgammer eller telt i forbindelse med jakt eller i forbindelse med arbeid relatert til reindrifta.<\/p>\n

\n \"Montering
Montering av l\u00e1vvu. Bilde: RDM-SVD, Jelena Porsanger, 2018.<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Ulikhetene mellom kontruksjonen til buestangteltet og lavvo er synlig n\u00e5r man ser p\u00e5 toppen av strukturene. Lavvoen (l\u00e1vvu) har stolpene sine samlet, mens buestangteltets (bealljegoahti<\/em>) stolper vil v\u00e6re separert fra hverandre.<\/p>\n

\n \"L\u00e1vvu
L\u00e1vvu reahpenr\u00e1igi er r\u00f8ykhullet til teltet sett fra innsiden. Bilde: RDM-SVD, Jelena Porsanger, 2018.<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

I midten av teltet eller gammen finner man ildstedet, p\u00e5 nordsamisk kalt\u00a0\u00e1rran,\u00a0<\/em>best\u00e5ende av en ytre sirkel av flate steiner med enten jord eller steiner p\u00e5 innsiden. En gryte henger over ildstedet, festet i en r\u00f8yk\u00e5s\/r\u00f8yk-tre. Videre henger fisk og kj\u00f8tt fra det \u00f8vre rammeverket, slik at det t\u00f8rkes og r\u00f8ykes. Omr\u00e5det mellom d\u00f8r\u00e5pningen og ildstedet ble tradisjonelt rammet inn ved hjelp av to bj\u00f8rkestokker. Arealet rundt ildstedet ble dekket med bj\u00f8rke- eller seljekvister samt reinsdyrskinn.<\/p>\n

Verdisaker og andre spesielle gjenstander ble oppbevart bakerst i gammen eller teltet. Dette omr\u00e5det kalles\u00a0boa\u0161\u0161u\u00a0<\/em>og ble ansett som hellig. Her ble det i tidligere tider f\u00f8rst inn bj\u00f8rnekj\u00f8tt i gammen eller teltet igjennom en andre, mindre d\u00f8r, som da var plassert p\u00e5 motsatt side av den ordin\u00e6re d\u00f8r\u00e5pningen. Spirituelt var ingen andre dyr viktigere for samene enn bj\u00f8rnen. Den ble ansett som et hellig og meget viktig dyr.<\/p>\n

Frakting<\/h4>\n

Samene fraktet teltstenger med seg med kl\u00f8vrein eller rein med slede. Om sommeren flyttet samene med raider av kl\u00f8vrein og om vinteren flyttet de med raider av rein og sleder. Om vinteren hadde de egen pulk for teltstenger, som ble trukket av den bakerste reinen i raiden.<\/p>\n

\n \"Reinraid
Reinraid med kl\u00f8vrein, malt av Iver J\u00e5ks, 1984. Bildet kan man se p\u00e5 hovedutstillingsrommet p\u00e5 S\u00e1miid Vuork\u00e1-D\u00e1vvirat\/De Samiske Samlinger.<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Alt det n\u00f8dvendige ble fraktet med. De mest n\u00f8dvendige tingene var teltstenger b\u00e5de til familietelt og til gjetertelt, og ellers var det teltduker, bruksting, kl\u00e6r og mat. Alle ting ble pakket sammen i runde b\u00f8rer som ble hengt fast i kl\u00f8vet p\u00e5 reinen.<\/p>\n

Tradisjonelt var teltstengene kvinnenes ansvar. Teltstengene av festet i kl\u00f8vet p\u00e5 begge sider av den bakerste reinen, eller s\u00e5 var teltstengene surret fast i pulken som den bakerste reinen trakk. De fraktet ogs\u00e5 med seg reisekister som de hengte fast i kl\u00f8vet p\u00e5 reinen. Komsa med barn i var ogs\u00e5 festet til kl\u00f8vet p\u00e5 den f\u00f8rste reinen i raiden. Denne reinen ble kalt for leierein. De st\u00f8rre barna kunne klatre opp\u00e5 de andre kl\u00f8vreinene n\u00e5r de ble slitne av \u00e5 g\u00e5, eller s\u00e5 kunne de sitte p\u00e5 teltstengene som ble trukket av den bakerste reinen.<\/p>\n

Hvordan skal man oppf\u00f8re seg i gamme eller telt?<\/h4>\n

\u00c5 bo i torvgamme eller telt, er noe man m\u00e5 bli vant til, og innstille seg til \u00e5 bo trangt sammen med flere stykker. Det er trangt \u00e5 bo i gamme eller telt, og derfor finnes det klare regler for hva som skal lagres hvor og hvordan man skal oppf\u00f8re seg. Denne l\u00e6rdommen om hvordan man skal bo og bete seg i torvgamme eller telt, er overf\u00f8rt fra generasjon til generasjon.<\/p>\n

\n \"Torvgamme.\"
Torvgamme. Bilde: Bull, Jacobsen, Kr. V. Nilsen, Saemien \u00d6\u00f6hpehtimmieraerie 1994<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Illustrasjon
Illustrasjon av innsiden gammen eller teltet. Bilde: RDM-SVD<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

For eksempel er det ikke lov \u00e5 forflytte seg fra den ene siden til den andre siden av gammen eller teltet, over kj\u00f8kkendelen eller over b\u00e5lplassen, fordi b\u00e5de kj\u00f8kkendelen og b\u00e5let er hellige plasser inne i gammen eller teltet. Man har heller ikke lov \u00e5 r\u00f8re i b\u00e5let eller gl\u00f8rne hvis det ikke er n\u00f8dvendig. Det er faste plasser hvor enhver skal sitte. N\u00e6rmest kj\u00f8kkendelen sitter foreldrene. Ved siden av dem sitter de yngste barna. De eldre barna sitter i midten og gjestene skal sitte ved d\u00f8ra. Hvis gjesten skulle v\u00e6re en god venn av vertsfolket, s\u00e5 kan han bli invitert til \u00e5 sitte i midten eller n\u00e6rmest kj\u00f8kkendelen.<\/p>\n

Samisk mytologi<\/h4>\n

I samisk mytologi var det ikke bare mennesker som bodde i gammer og telt. Ogs\u00e5 de tre kvinnelige gudene: S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1, Uks\u00e1hkk\u00e1 ja Juks\u00e1hkk\u00e1 bodde der. S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1 beskyttet fosteret og hjalp kvinnen \u00e5 f\u00f8de. S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1 var jordmor og skaper. Hun beskyttet ogs\u00e5 mannen, og var den r\u00e5dende i gammen eller teltet, fordi hun bodde under b\u00e5lplassen. Derfor ble det ofret mat og drikke til henne. Uks\u00e1hkk\u00e1 bodde under d\u00f8rkarmen og beskyttet mot ulykker. Hun hjalp ogs\u00e5 kvinnen n\u00e5r hun hadde de m\u00e5nedlige bl\u00f8dningene. Juks\u00e1hkk\u00e1 beskyttet jakten og beskyttet guttebarna og mennene fra mors liv av og ut hele livet. N\u00e5r fosteret allerede var i kvinnens livmor, s\u00e5 kunne Juks\u00e1hkk\u00e1 komme og ta vare p\u00e5 guttefosteret til S\u00e1r\u00e1hkk\u00e1 kom tilbake for \u00e5 hjelpe kvinnen \u00e5 f\u00f8de. Fra f\u00f8dselen av tok Juks\u00e1hkk\u00e1 guttebarnet under sin beskyttelse.<\/p>\n

Njalla – uthus p\u00e5 p\u00e5le (nr.13)<\/h3>\n
\n \"Uthus
Uthus p\u00e5 p\u00e5le p\u00e5 utemuseet i 2020. Foto: RDM-SVD<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Uthus
Uthus p\u00e5 p\u00e5le p\u00e5 utemuseet i 2021. Foto: RDM-SVD<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Dette uthuset p\u00e5 p\u00e5le fikk museet eierskapet p\u00e5 i 1976-1977. Uthuset ble bygt av en dyktig h\u00e5ndtverker fra Karasjok, L\u00e1sse-Jon Niillas, Nils Turi.<\/p>\n

\n \"Njalla,
Njalla, et uthus p\u00e5 museets postkort fra 1990-tallet<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Njalla er et lite uthus som bygges opp p\u00e5 en p\u00e5le som er 2-3 meter h\u00f8y.<\/p>\n

Uthuset er lite men h\u00f8velig: Her kan man oppbevare kj\u00f8tt fra h\u00f8stjakta og fra slakting av rein, for vinteren og v\u00e5ren. Her kan man ogs\u00e5 lagre skinn og andre verdifulle ting.<\/p>\n

Det er satt opp en p\u00e5le slik at jerv, bj\u00f8rn, r\u00f8yskatt og ekorn ikke kommer seg inn i uthuset og \u00f8delegger mat og andre saker. For \u00e5 komme seg opp til uthuset, m\u00e5 man reise opp en bj\u00f8rkestamme med uthugde trappetrinn, mot uthuset. Man tar ned bj\u00f8rkestammen etter bruk, slik at ikke dyrene kommer seg inn i uthuset.<\/p>\n

I restaureringsarbeidet er det brukt tradisjonelle byggeteknikker og materialer. Restaureringsarbeidet er utf\u00f8rt av museets ansatt Bror Ivar Salamonsen, med hjelp av elever fra t\u00f8mrerlinja ved Karasjok Videreg\u00e5ende skole. Det restaurerte uthuset ble reist opp i august 2020.<\/p>\n

Stillas for oppbevaring (nr.14)<\/h3>\n
\n \"Stillas
Stillas for oppbevaring. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

<\/h3>\n

Samene har fra gammelt av satt opp stillas for oppbevaring p\u00e5 flytteleier og ved bosteder. P\u00e5 stillaset oppbevarte man sleder, pulker, som kl\u00e6r og andre n\u00f8dvendige saker. Reindriftsamene bygde stillaser for oppbevaring ved reinens flytteveier. Ogs\u00e5 fastboende samer og andre som hadde bosatt seg i bygder, brukte stillas for oppbevaring i forbindelse med utmarksn\u00e6ring.<\/p>\n

Stillas for oppbevaring er laget av t\u00f8rkede bj\u00f8rkestenger.<\/p>\n

\n \"Stillas
Stillas for oppbevaring. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

I et stillas for oppbevaring er det satt opp 4 reisverk laget av 3 stenger hver, et i hvert hj\u00f8rne. P\u00e5 disse reisverkene er det lagt stenger p\u00e5 tvers. P\u00e5 de tverrliggende stengene er igjen lagt stenger p\u00e5 skr\u00e5, som et gulv, ca. 2 meter over fra marka.<\/p>\n

\n \"P\u00e5
P\u00e5 bilde til h\u00f8yre er A. Rasmussens stillas for oppbevaring. Bilde: Asbj\u00f8rn Nesheim 1952 (DigitaltMuseum\/Norsk Folkemuseum\/NF.05089-030\/\ud83c\udd6d BY-SA<\/a>)<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

[Forrige side]<\/a> [Neste side]<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Flyttesamenes bygg<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-13703","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13703","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13703"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13703\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14476,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13703\/revisions\/14476"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13703"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}