{"id":13693,"date":"2026-06-02T13:09:34","date_gmt":"2026-06-02T11:09:34","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/?page_id=13693"},"modified":"2026-06-02T15:51:23","modified_gmt":"2026-06-02T13:51:23","slug":"bivdorokkit-01","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/bivdorokkit-01\/","title":{"rendered":"Fangstgropene 01"},"content":{"rendered":"<h2>Fangstgroper (1)<\/h2>\n<figure id=\"attachment_14225\" class=\"thumbnail wp-caption alignnone\" style=\"max-width: 1024px;\">\n    <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-14225\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/01-9.webp\" alt=\"Fangstgrop p\u00e5 museets arealer.\" width=\"1024\" height=\"680\" srcset=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/01-9.webp 1024w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/01-9-300x199.webp 300w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/01-9-768x510.webp 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/>    <figcaption class=\"caption wp-caption-text\">Fangstgrop p\u00e5 museets arealer. Foto: RDM-SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n<h4>Hvordan samene levde f\u00f8r i tiden<\/h4>\n<p>Forskninger og tidligere informasjon forteller at samene levde av fangst og av naturressurser. Det var store omr\u00e5der i S\u00e1pmi med vide vidder, mange fiskevann og elver, og det store havet, der det var gode ressurser til fangst- og fiske, og til \u00e5 sanke b\u00e6r og planter fra naturen. En av hovedn\u00e6ringene i S\u00e1pmi var villreinfangst fordi det vare store villreinflokker p\u00e5 den tiden.<\/p>\n<p><strong>Fangstgropene p\u00e5 utemuseet p\u00e5 St\u00e1luguolbban er merket med gul farge<\/strong><\/p>\n<figure id=\"attachment_14228\" class=\"thumbnail wp-caption alignnone\" style=\"max-width: 1024px;\">\n    <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-14228\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/02-9.webp\" alt=\"Fangstgroper p\u00e5 museets arealer. Kart: Rapport &quot;Fangstgroper i Karasjok kommune&quot;, Universitetet i Troms\u00f8, 1996.\" width=\"1024\" height=\"984\" srcset=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/02-9.webp 1024w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/02-9-300x288.webp 300w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/02-9-768x738.webp 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/>    <figcaption class=\"caption wp-caption-text\">Fangstgroper p\u00e5 museets arealer. Kart: Rapport &laquo;Fangstgroper i Karasjok kommune&raquo;, Universitetet i Troms\u00f8, 1996. Kartdesign: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n<h4>H\u00f8r p\u00e5 joik, joiker Per Tor Turi, 2019<\/h4>\n<div style=\"width: 640px;\" class=\"wp-video\"><video class=\"wp-video-shortcode\" id=\"video-13693-1\" width=\"640\" height=\"360\" preload=\"metadata\" controls=\"controls\"><source type=\"video\/webm\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/03.webm?_=1\" \/><a href=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/03.webm\">https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/03.webm<\/a><\/video><\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4>Forskjellige fangstmetoder brukt til jakt av villrein<\/h4>\n<p>Gj\u00f8rem\u00e5lene og de forskjellige fangstmetodene i de tidligere siidaene, var tilpasset de forskjellige \u00e5rstidene. Fangstmetoder som ble brukt til jakt av villrein var bl.a. fangstgroper, villreinsnarer, pil og bue, lokke rein, g\u00e5 p\u00e5 ski og jakte p\u00e5 villrein. Andre fangstmetoder var spenninger, feller og\u00a0<em>\u00e1kkis<\/em>. Det fortelles ogs\u00e5 at de drev villreinflokker ut i vannet, og rodde selv ut og stakk reinene med spyd. P\u00e5 Gr\u00f8nland gravde de fangstgroper i sn\u00f8en. Fangstgropene dekket de til med kvister og med sn\u00f8. En slik fangstmetode kan tidligere ogs\u00e5 ha v\u00e6rt praktisert i S\u00e1pmi<\/p>\n<figure id=\"attachment_14234\" class=\"thumbnail wp-caption alignnone\" style=\"max-width: 1024px;\">\n    <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-14234\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/04-7.webp\" alt=\"Naturbilde fra nyere tid.\" width=\"1024\" height=\"768\" srcset=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/04-7.webp 1024w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/04-7-300x225.webp 300w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/04-7-768x576.webp 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/>    <figcaption class=\"caption wp-caption-text\">Naturbilde fra nyere tid.<\/figcaption>\n<\/figure>\n<h4>Villreinbestanden minker<\/h4>\n<p>Jakt p\u00e5 villrein ble \u00f8kende i Vikingetiden (800\u20131050) og det ble jaktet mest villrein p\u00e5 slutten av middelalderen, ca. p\u00e5 1500-tallet . Da var skinn en popul\u00e6r vare fordi bytting av varer ble en \u00f8kende n\u00e6ring og det ble krevd mere og mere skatt. Villreinbestanden minket gradvis og skinnprisene ble billigere, for da ble moderne skytev\u00e5pen ble tatt i bruk og koloniseringen bredte seg til de nordligste omr\u00e5dene og tamreindriften \u00f8kte i omfang. Dette f\u00f8rte til at fangstn\u00e6ringen endret seg til andre levem\u00e5ter.<\/p>\n<p>Ettersom villreinen minket i S\u00e1pmi, ble det gradvis slutt p\u00e5 samisk fangstkultur.<\/p>\n<figure id=\"attachment_14237\" class=\"thumbnail wp-caption alignnone\" style=\"max-width: 1024px;\">\n    <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-14237\" src=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/05-6.webp\" alt=\"Naturbilde i nyere tid.\" width=\"1024\" height=\"768\" srcset=\"https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/05-6.webp 1024w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/05-6-300x225.webp 300w, https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/05-6-768x576.webp 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/>    <figcaption class=\"caption wp-caption-text\">Naturbilde i nyere tid.<\/figcaption>\n<\/figure>\n<h4>Mye fangstgroper<\/h4>\n<p>Det er blitt funnet til sammen godt over 10 000 fangstgroper i S\u00e1pmi. Oftest er fangstgropene gravd i en rekke. De fleste gropene var til villreinfangst, men noen groper er st\u00f8rre og man tror at disse var fangstgroper for elgjakt.<\/p>\n<h4>Effektiv fangst strategi med fangstgroper p\u00e5 ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er<strong><br \/>\n<\/strong><\/h4>\n<p>Fangstgroper p\u00e5 ulike h\u00f8ydeniv\u00e5er lyktes best p\u00e5 h\u00f8sten n\u00e5r mindre villreinflokker begynte \u00e5 samle seg til en stor flokk i brunsttiden. Fangstgropene var gravd ut i en rekke etter hverandre tvers over villreinens flyttevei, som i eider ved vann og myrer, men ogs\u00e5 ved vannkanten, elvekanten eller myrkanten. Fangstgropene ble ogs\u00e5 plassert p\u00e5 langstrakte \u00e5ser og I eider. Den st\u00f8rste raden med fangstgroper p\u00e5 ulike h\u00f8ydeniv\u00e5, er p\u00e5 Gollev\u00e1rri, mellom Tana og Varanger.<\/p>\n<p>Det er plassert over 500 fangstgroper etter hverandre, og til sammen finnes det n\u00e6rmere 3000 fangstgroper i dette omr\u00e5det. Der finnes ogs\u00e5 gamle teltplasser, steinhuler og steinur og offerplass som har v\u00e6rt i bruk i forbindelse med denne villreinjakten<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/rdm.no\/no\/olgomusea-10\">[Forrige side]<\/a> <a href=\"https:\/\/rdm.no\/no\/bivdorokkit-02\">[Neste side]<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fangstgroper: En 4000 \u00e5r gammel fangstmetode p\u00e5 villrein<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-13693","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13693","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=13693"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13693\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14457,"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/13693\/revisions\/14457"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/rdm.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=13693"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}