{"id":13691,"date":"2026-06-02T13:09:00","date_gmt":"2026-06-02T11:09:00","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/?page_id=13691"},"modified":"2026-06-05T14:28:12","modified_gmt":"2026-06-05T12:28:12","slug":"olgomusea-04","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/olgomusea-04\/","title":{"rendered":"Friluftsmuseum 04"},"content":{"rendered":"

G\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga (3)<\/h2>\n

Stallen (nr.4)<\/h3>\n
\n \"Stallen
Stallen i J\u00e1vrebainj\u00e1rga. Foto : SVD\/DSS, Paula Rauhala. 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Stallen var beregnet for hesten. Denne stallen er en del av g\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga.<\/p>\n

Vanligvis bygde man stallen slik at den var beregnet for to hester, for bygningen kunne ikke lages mindre. Stallen hadde golv og gang i midten.. Dekselet til hesten og selet\u00f8yet hengte p\u00e5 veggen. I stallen var det ogs\u00e5 plassert vannkar og h\u00f8y til hesten. Dekselet m\u00e5tte brukes n\u00e5r man kj\u00f8rte med hesten i kulda, eller n\u00e5r hesten m\u00e5tte st\u00e5 ute lengre enn vanlig. Da kastet man dekselet over ryggen p\u00e5 hesten.<\/p>\n

Taket p\u00e5 stallen ble reparert i 1975, og h\u00e5ndtverker var Jon Ole Andersen. Hele stallen ble restaurert i 1996\u20131997. Restaureringen av stallen ble gjennomf\u00f8rt av Alvin Vuolab og museets ansatt Thorolf Bj\u00f8rnback. Faglig ansvarlig var Osvald Guttorm.<\/p>\n

Hest og stall<\/h4>\n

I 1997 dokumenterte S\u00e1miid Vuork\u00e1-D\u00e1vvirat \/De Samiske Samlinger oppbevaring av t\u00f8rrh\u00f8y. Fotoene viser museets ansatt Osvald Guttorm som legger selet\u00f8y p\u00e5 hesten for \u00e5 hente og kj\u00f8re t\u00f8rrh\u00f8yet hjem for oppbevaring.<\/p>\n

Hesten har selet\u00f8y slik at den kan trekke slede. Det finnes to forskjellige selet\u00f8y for hest. Det er :Luog\u00e1le\u014bgget, som er pyntselet\u00f8y og sil\u00e1le\u014bgget som er arbeidsselet\u00f8y. Luog\u00e1le\u014bgget er mere brukt som pynteselet\u00f8y til hesten, og sil\u00e1le\u014bgget er brukt som arbeidsselet\u00f8y. Arbeidsselet\u00f8yet er ikke dekorert. Selet\u00f8yet lages av bj\u00f8rkeved, som er et sterkt trevirke. B\u00e5ndet over hestens nakke holder de \u00f8vre endene av selet\u00f8yet sammen og b\u00e5ndet som g\u00e5r rundt bringen holder de nedre endene av selet\u00f8yet sammen. Det er festet mange sm\u00e5 dombjeller til grimen som klinger h\u00f8yt n\u00e5r hesten traver. P\u00e5 hestet\u00f8mmene er det bissel. Bisselet m\u00e5 man varme med hendene n\u00e5r det er kaldt, f\u00f8r man setter bisselet i hestens munn.<\/p>\n

Selet\u00f8y til pulken er slik som andre selet\u00f8y. Bogselet\u00f8yet er festet p\u00e5 sidene til dra greipen som plasseres under magen. Den andre enden av det tykke repet eller reima som er festet til dra greipen, skal festes foran p\u00e5 pulken.<\/p>\n

H\u00e5ret i hestens hale eller h\u00e5ret p\u00e5 manen, kalles for hestetagl. Strih\u00e5rene er grove h\u00e5r p\u00e5 hesten. Favnen p\u00e5 hesten er der hvor selet\u00f8yet settes.<\/p>\n

Fjordingen er en norsk hesterase som ble brukt spesielt p\u00e5 Vestlandet som arbeidshest. I dag brukes den fremdeles som arbeidshest men ogs\u00e5 til riding og kj\u00f8ring. Fjordingen er gjennomsnittlig over 140 cm h\u00f8y. Fjordingen h\u00f8rer til ponnirasen, men i Norge brukes den som hest og ikke som ponni. Kjennetegnet p\u00e5 denne hesten er at den har svart strek fra manen og nedover ryggen til hestetaglen. Fjordingen er t\u00e5lmodig, beskjeden og utholdende.. Hesten er sikker og st\u00f8dig i bratte omr\u00e5der.<\/p>\n

Denne type hest er lett \u00e5 temme. Hesten h\u00f8rer etter og stoler p\u00e5 mennesker. En temmet hest er vant til mennesker.<\/p>\n

Hesten skulle mates i stallen. Man kokte mat til hesten i en gryte. F\u00f8rst t\u00f8mte man mel i en gryte, kokte vann og helte vannet over i gryta og r\u00f8rte blandingen sammen til den tyknet. Hesten spiser ikke starr. Den skal ha engrapp og gress fra utmarkssl\u00e5tt. Man m\u00e5tte b\u00e6re inn vann til hesten i stallen.<\/p>\n

Fotoene tilh\u00f8rer SVD\/DSS\\`s fotosamling. Fotograf var museets ansatt Berit \u00c5se Johnsen. Fotodokumentasjonen kobles til SVD\/DSS prosjektet \u00abBruk av h\u00f8ygrind\u00bb p\u00e5 utemuseet i 1997.<\/p>\n