{"id":13685,"date":"2026-06-02T13:08:54","date_gmt":"2026-06-02T11:08:54","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/?page_id=13685"},"modified":"2026-06-05T14:25:55","modified_gmt":"2026-06-05T12:25:55","slug":"olgomusea-03","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/olgomusea-03\/","title":{"rendered":"Friluftsmuseum 03"},"content":{"rendered":"

G\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga (2)<\/h2>\n

Fj\u00f8set (nr.3)<\/h3>\n
\n \"Fj\u00f8set
Fj\u00f8set p\u00e5 g\u00e5rden J\u00e1vrebainj\u00e1rga. Foto: Harald Eidheim 1952 (DigitaltMuseum\/Norsk Folkemuseum\/NF.05074-032\/\ud83c\udd6d BY-SA<\/a>)<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Fj\u00f8set
Fj\u00f8set tilh\u00f8rende J\u00e1vrebainj\u00e1rga g\u00e5rdsbruk. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala, 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Fj\u00f8set er en del av J\u00e1vrebainj\u00e1rga g\u00e5rdsbruk.<\/p>\n

Fj\u00f8set var beregnet for kyr og sauer. Inne i fj\u00f8set var det murt opp en stor grue av flate steiner og leire, som varmet opp fj\u00f8set og hvor man kokte mat til husdyra. Leire var brukt som sement. Gruen har et spjeld som kan skyves over slik at b\u00e5let slukner. Gryta settes p\u00e5 grua og det tennes b\u00e5l av kvister og ris under den. Man t\u00f8mte vann i gryta. Gryta b\u00f8r v\u00e6re ganske stor og romme ca. 200-300 liter. Det h\u00f8yet som ikke kunne gis som for til kyrne og sauene, m\u00e5tte man koke. Deretter m\u00e5tte man \u00f8se opp maten slik at den kunne avkj\u00f8les I b\u00f8ttene. Hver ku hadde sin egen b\u00f8tte, som rommet ca. 30 liter. Det var lite vann I den kokte blandingen, slik at den var ganske tykk. T\u00f8rrh\u00f8y, starr, gress, h\u00f8y fra utsl\u00e5ttmark og reinlav ble brukt som for til kyrne. Som tilleggsfor brukte man ogs\u00e5 kvister og ris. H\u00f8yet ble sl\u00e5tt p\u00e5 enger og utsl\u00e5ttmarker som tilh\u00f8rer g\u00e5rden. H\u00f8yet ble lagret p\u00e5 h\u00f8ystakkstillas. Til h\u00f8ystakkstillaset satte man opp en h\u00f8y p\u00e5le,og ca 2 meter over bakken, der la man stolper p\u00e5 tvers over stillaset og kvister opp\u00e5 disse, f\u00f8r man la h\u00f8yet p\u00e5 opp p\u00e5 der igjen.<\/p>\n

H\u00f8yet ble lagt under nesa til kyrne. H\u00f8yet til sauene ble lagt p\u00e5 golvet. N\u00e5r man matet kyr og sauer, s\u00e5 m\u00e5tte de ogs\u00e5 f\u00e5 kaldt vann. Arbeid I fj\u00f8set var \u00e5 rydde bort m\u00f8kk og rengj\u00f8re b\u00e5sene. M\u00f8kka m\u00e5tte man rydde ut gjennom gj\u00f8dselluka. B\u00e5sene og fj\u00f8sgulvet m\u00e5tte ryddes og kostes med sopelime av riskvister. Man m\u00e5tte ogs\u00e5 koste bort h\u00f8ysmulene som ble igjen p\u00e5 gulvet og legge disse I gryta.<\/p>\n

Man brukte spann eller treb\u00f8tte til melking av kyrne. Etter melkinga fikk kyrne h\u00f8y \u00e5 spise.<\/p>\n

G\u00e5rdsbrukene hadde ikke s\u00e5 mange kyr fordi man m\u00e5tte ha andre n\u00e6ringer I tillegg til garden, for \u00e5 klare \u00e5 skaffe nok til livets opphold, og det var en krevende jobb \u00e5 skaffe for til dyra, B\u00e5de h\u00f8y, kvister med blader og reinlav m\u00e5tte man hente ned fra fjellet eller I skogen og lagre de. H\u00f8y er et veldig godt for fordi den ikke fryser, og den er lett \u00e5 frakte. Hvis kyrne har hatt lite \u00e5 spise over en periode, m\u00e5tte man mate kyrne med kvister med blader og reinlav slik at de ikke skulle sulte i hjel.<\/p>\n

I tillegg til g\u00e5rdsarbeidet m\u00e5tte folket p\u00e5 g\u00e5rden ogs\u00e5 h\u00f8ste og jakte, fiske, plukke b\u00e6r, sy og drive p\u00e5 med byttehandel.<\/p>\n

\u00c5 ha en verdde<\/h4>\n

(Verdde er et samisk ord som betegner gode venner spesielt mellom g\u00e5rdbrukere og andre fastboende og flyttsamer, som man hjelper og f\u00e5r hjelp av)<\/p>\n

Blandt samene var det viktig \u00e5 ha en verdde som kunne hjelpe dem, for \u00e5 klare seg. \u00c5 bytte til seg saker, mat og tjenester var en del av det \u00e5 overleve. Flyttsamene hadde b\u00e5de fastboende og sj\u00f8samer p\u00e5 kysten som sine verdder. N\u00e5r flyttsamene kom til kysten, hadde de sine verdder der, og om vinteren n\u00e5r de flyttet tilbake til vinterboplassene sine, s\u00e5 hadde de sine verdder der. Blandt verdder var det aldri snakk om penger eller betaling, men om gjensidig byttehandel.<\/p>\n

Fra flyttsamene fikk de fastboende reinkj\u00f8tt, t\u00f8rket kj\u00f8tt, talg, reinskinn, avh\u00e5ret reinskinn\/l\u00e6r og sener av rein. Tidligere brukte g\u00e5rdsbrukere \u00e5 temme oksereinene for flyttsamene, slik at reinen skulle l\u00e6re seg \u00e5 trekke pulk og slede, og for at man skulle kunne kj\u00f8re med de. Tidligere hadde fastboende ogs\u00e5 egne rein med egne reinmerker, men Norsk reindriftslov av 1978, fjernet denne rettigheten fra de fastboende. G\u00e5rdsbrukeren hadde kyr og sauer. Fra g\u00e5rdsbrukeren kunne flyttsamene bytte til seg ull, ulltepper, ullgrener, ullkl\u00e6r og ullgarn. Byttemidler var ogs\u00e5 b\u00e5de melk og fl\u00f8te, ost og tj\u00e6re til sleder og pulker. B\u00e5de sm\u00e5brukeren og sj\u00f8samene hadde poteter, neper og fisk. Fra sj\u00f8samene fikk flyttsamene byttet til seg mel, tran og lever. Sm\u00e5brukeren hadde ryper og vadefugler. Ogs\u00e5 sennegress ble brukt som byttemiddel.<\/p>\n

Slik har b\u00e5de flyttsamene, g\u00e5rdsbrukere, andre fastboende og sj\u00f8samene v\u00e6rt verdder og v\u00e6rt til stor hjelp for hverandre. \u00c5 v\u00e6re en verdde var en viktig kunnskapsarv.<\/p>\n

Lagring av h\u00f8y og b\u00f8ndenes arbeid i fj\u00f8set<\/h4>\n

I 1997 dokumenterte S\u00e1miid Vuork\u00e1-D\u00e1vvirat\/De Samiske Samlinger lagring av h\u00f8y. P\u00e5 bildene kan vi se museets ansatt Osvald Guttorm som frakter h\u00f8y til fj\u00f8set med hest og slede med h\u00f8ygrind, H\u00f8yet m\u00e5 tr\u00e5kkes ned veldig hardt slik at man f\u00e5r plass til mye h\u00f8y i h\u00f8ygrinden p\u00e5 sleden. N\u00e5r man kommer frem til fj\u00f8set, m\u00e5 man begynne \u00e5 flytte h\u00f8yet. I fj\u00f8set er det plass til kyr og sauer. Den delen av fj\u00f8set der det var plass til sauene ble kalt for b\u00e5sen.<\/p>\n

Fotomaterialet tilh\u00f8rer bildesamlingen i SVD\/DSS. Fotograf var museets ansatt Berit \u00c5se Johnsen. Fotodokumentasjonene kobles til SVD\/DSS prosjektet \u00abBruk av slede med h\u00f8ygrind\u00bb p\u00e5 utemuseet i 1997.<\/p>\n