{"id":13680,"date":"2026-06-02T13:08:50","date_gmt":"2026-06-02T11:08:50","guid":{"rendered":"https:\/\/rdm.no\/?page_id=13680"},"modified":"2026-06-05T14:22:43","modified_gmt":"2026-06-05T12:22:43","slug":"olgomusea-02","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/rdm.no\/no\/olgomusea-02\/","title":{"rendered":"Friluftsmuseum 02"},"content":{"rendered":"

G\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga (1)<\/h2>\n
\n \"Huset
Huset i J\u00e1vrebainj\u00e1rga. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala. 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

Bygninger tilh\u00f8rende g\u00e5rdsbruket er fra 1800-tallet. I 1957\u20131958 ble bygningene flyttet fra J\u00e1vrebainj\u00e1rga, p\u00e5 norsk: Port,som ligger ca 50 km \u00f8stover fra Karasjok mot Tana, og satt opp p\u00e5 museets arealer. Ole J. Nikkinen hadde det faglige ansvaret for flyttingen og oppsettingen av jordbruksbygningene. I motsetning til bygda Karasjok der alt ble brent ned unntatt den gamle kirka under andre verdenskrig, s\u00e5 ble ikke g\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga brent ned.<\/p>\n

J\u00e1vrebainj\u00e1rga, Port, V\u00e1ljohka\u00a0V\u00e1ljohka\/Valjok<\/a><\/p>\n

Til g\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga tilh\u00f8rer f\u00f8lgende bygninger: huset (nr.1), naustet (nr.2), fj\u00f8set (nr.3) og stallen (nr.4). Huset ble bygd p\u00e5 1870-tallet. De andre bygningene er trolig bygd etter dette. Bygninger og installasjoner p\u00e5 g\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga anses som det best bevarte g\u00e5rdsbruket i hele Finnmark. Til g\u00e5rdsbruket tilh\u00f8rer ogs\u00e5 R\u00e1ntet, plassen p\u00e5 tunet der man hogger og sager ved. (nr.5) og (nr.6).<\/p>\n

H\u00f8r p\u00e5 joiken: Joiker Per Tor Turi, fra Karasjok 2019<\/h3>\n
https:\/\/rdm.no\/wp-content\/uploads\/2026\/06\/01.webm<\/a><\/video><\/div>\n

 <\/p>\n

Huset i J\u00e1vrebainj\u00e1rga (nr.1)<\/h3>\n

Huset er fra 1870-tallet.\u00a0Alle de sm\u00e5 hullene i husets yttervegger er hull er spiker, etter spiling av reinskinn til t\u00f8rk p\u00e5 veggene.<\/p>\n

\n \"Huset
Huset p\u00e5 g\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga. Foto: SVD\/DSS, Paula Rauhala. 2019<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\n \"Dronebilde
Dronebilde av huset p\u00e5 g\u00e5rdsbruket J\u00e1vrebainj\u00e1rga. Foto: K\u00e1r\u00e1\u0161joga gielda\/ Karasjok kommune, 2015.<\/figcaption>\n<\/figure>\n

 <\/p>\n

\u00c5 lagre t\u00f8rrh\u00f8y p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te<\/h4>\n

S\u00e1miid Vuork\u00e1-D\u00e1vvirat\/De Samiske Samlinger dokumenterte lagring av t\u00f8rrh\u00f8y p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te i 1997.<\/p>\n

P\u00e5 bildene ser vi museets ansatt Osvald Guttorm som legger selet\u00f8y p\u00e5 hesten for \u00e5 hente t\u00f8rrh\u00f8y til lagring. Hesten har p\u00e5 seg selet\u00f8y slik at den kan trekke slede. P\u00e5 sleden er det plassert en h\u00f8ygrind for frakting av t\u00f8rrh\u00f8y og torv. H\u00f8ygrinda er plassert p\u00e5 sleden slik at b\u00e5de h\u00f8y og torv holder seg p\u00e5 plass, og for at man skal kunne frakte med seg en st\u00f8rre last.<\/p>\n

T\u00f8rrh\u00f8y ble gitt som tilleggsfor til kyr. H\u00f8y ble stablet i h\u00f8ys\u00e5ter. For \u00e5 lage en h\u00f8ys\u00e5te, ble f\u00f8rst det reist opp en lang stang som skulle v\u00e6re rage ca. 2 meter over bakken, deretter plasserte man stenger p\u00e5 skr\u00e5 oppd p\u00e5 reisverket ovenfor bakken, deretter dekket man stengene med ris f\u00f8r man stablet t\u00f8rrh\u00f8yet p\u00e5 s\u00e5ten. Osvald fyller sleden med t\u00f8rrh\u00f8y.<\/p>\n

Under sl\u00e5ttonna hesjet man h\u00f8yet. Etterp\u00e5 fraktet man t\u00f8rrh\u00f8yet hjem til g\u00e5rden med hest og slede. Hesten var viktig i g\u00e5rdsdrifta b\u00e5de sommer og vinter.<\/p>\n

Bildene tilh\u00f8rer SVD\/DSS bildesamling. Fotograf var museets ansatt Berit \u00c5se Johnsen. Fotodokumentasjonen er en del av SVD\/DSS prosjekt \u00abBruk av h\u00f8ygrind\u00bb p\u00e5 utemuseet i 1997.<\/p>\n