Utstillinger / aktiviteter i 2017

Utstillinger/aktiviteter nå
Nordsamiske luer (7.7. - 15.10.)
Per Hættas kunstneriske skatter - Kunst - Joik (25.01.-13.11.)
Elvebåten (15.5. - 21.12.)
Samisk kulturhistorie - permanentutstilling
Samiske klesdrakter -
permanentutstilling

Kommende utstillinger/aktiviteter
24.10. Utstilling Sametingets kunstinnkjøp 2013-2015
Filmvisning"Potet-året" - dato kommer...
Nettutstilling / Film "Elvebåt" - publisering Digitalt Museum - dato kommer...
Arrangement i Kulturuka - info kommer...

Tidligere utstillinger/aktiviteter
Anders Poulsens sjamantromme (06.02.-20.04)
Museumskafé Hva er Bååstede (27.2. 17:30)

Mer om utstillingene og arrangementene:

54 NYE VERK TIL SAMLINGEN - vises fra 24.10.2017

Plakatfoto/verk: Kolonialt Rovdjur, Anders Sunna
Utstillingsåpning Tirsdag 24 oktober kl. 12.00
Enkel servering

Utstillingsperiode 24.10.2017 - 15.01.2018

RiddoDuottarMuseat-Sámi Dáiddamágasiidna-Samisk Kunstmagasin i Karasjok ønsker å presentere utstillingen "54 ođđa dáidaga vuorkáčoakkaldahkii/nye verk til samlingen"

Utstillingen består av 54 kunstverk som viser et mangfold i teknikker og uttrykk av samiske kunstnere.
Kunstverkene er innkjøpt av Sametingets innkjøpskomité i perioden 2013-2015. Det er innkjøpt 54 i perioden og samtlige verk vises frem.

Følgende kunstnere representeres i utstillingen
Victoria Andersson, Per-Isak Juuso, Erica Huuva, Nils Johan Labba, Matti Aikio, Máret Ánne Sara, Svein Flygari Johansen, Arnold Johansen, Anders Sunna, Hege Annestad Nilsen, Mathis Nango, Per-Stefan Idivuoma, Aage Gaup, Nils Johan Labba, Synnøve Persen, Mattias Harr, Kristin Tårnesvik, Nikolaus Blind, Gjert Rognli, Nils Nilsen Skum, Viggo Pedersen, Bente Geving, Gerd Grimsø, Kristin Skrivervik og Lena Stenberg.


I 2013 og 2014 hadde innkjøpskomiteen følgende medlemmer; Billedkunstnerne Mathis Nango og Hanne Grethe Einarsen. Fra 2014 overtok Hilde Schanke Pedersen og Andreas Holtung vervet som de hadde frem til sommer 2016.
Disse fire har sammen med Gry Fors, museumsleder ved RDM-Samisk Kunstmagasin, foretatt innkjøpene.

Kuratorer for utstillingen er Hege Annestad Nilsen og Gry Fors.

Utstillingens offisielle åpning fant sted ved RDM-Porsanger museets Kunstarena tidligere i år.

Utstilling NORDSAMISKE LUER

Foto: Anita Bjørnback, RiddoDuottarMuseat
Utstillingsperiode 7.7.- 15.10.2017

RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat, Karasjok, viser en utstilling der ulike varianter av nordsamiske luer presenteres. Det er varianter av herre-, kvinne- og barneluer som ikke er presentert i den faste utstillingen.
Luene er fra tidsrommet 1900-1995.

Blant annet vises en čoarvegahpir/hornlue fra Valjok i Karasjok kommune. Slike kvinneluer ble brukt frem til begynnelsen av 1900-tallet.

Tilbakeblikk på De Samiske Samlinger

Ondag 31. mai kl. 19.00, på Sámiid Vuorká-Dávvirat, Karasjok. Klikk for mer informasjon

En åpen samtale med bl.a. Alf Isak Keskitalo, filosof og den første museumslederen ved SVD ved etableringen i 1972 og Vigdis Stordahl, samfunnsviter, tidligere ansatt og styreleder ved SVD.

Billedkunstner Geir Tore Holm er ordstyrer.

Denne kunstneriske iscenesettelsen er et samarbeid mellom RiddoDuottarMuseat, SDG-S amisk senter for samtidskunst og OCA-Office for Contemporary Art Norway.

Bilder fra utstillingsåpningen ELVEBÅTEN

Klikk på bildet for å forstørre det.
Berit Åse Johnsen, museumsleder ved De Samske Samlinger åpnet utstillingen. Inga Margrethe Vars tolket til norsk.
Berit Åse Johnsen, museumsleder ved De Samske Samlinger åpnet utstillingen. Inga Margrethe Vars tolket til norsk.
Det var ca 16 personer tilstede under utstillingsåpningen.
Det var ca 16 personer tilstede under utstillingsåpningen.
Alle 6 båtene som ble bygget under båtbyggerkurset sist sommer, er utstilte utendørs.
Alle 6 båtene som ble bygget under båtbyggerkurset sist sommer, er utstilte utendørs.
Mona Kemi og Bror Ivar Salamonsen diskuterer båt.
Mona Kemi og Bror Ivar Salamonsen diskuterer båt.
Eva Aira fremst i bildet. Hun er mor til en av kursdeltakerne/båtbyggerne som har båten sin utstilt her.
Eva Aira fremst i bildet. Hun er mor til en av kursdeltakerne/båtbyggerne som har båten sin utstilt her.
Båtprosjektet presenteres innendørs i museet, ved både bilder, tekst og en film.
Båtprosjektet presenteres innendørs i museet, ved både bilder, tekst og en film.
 
 

Utstillingsåpning ELVEBÅTEN 15.5.2017

Utstillingen vises frem til 21.12. Museumsbåten som ble bygget av museets driftstekniker Bror Ivar Salamonsen, en gammel elvebåtmodell med stavn i begge ender, vises i museumsteltet ut september. De øvrige båtene som båtkursdeltakerne bygget vises ikke lengre i utstillingen.
Foto: Tomasz A. Wacko, RiddoDuottarMuseat

Mandag 15.5.2017 kl. 18:00
Utstillingsperiode 15.-21.12.2017
Se
åpningstider

Utstillingen "Elvebåten" er utarbeidet av RDM-De Samiske Samlinger på grunnlag av materiale som er fremskaffet gjennom kurset i elvebåtbygging ved museet i tidsrommet 04.07.-09.09.2016 i Karasjok.

I forbindelse med kurset der seks kursdeltakere bygget hver sin båt, har museet samlet inn verdifull informasjon om båtbygging og det ble samlet inn ca. 550 samiske termer med relevans for elvebåter.
Utstillingen består av 6 elvebåter, tekster, foto og en film som er satt sammen av dokumentasjonsmateriale fra kurset.
Under utstillingsåpningen blir det orientering av museumsleder Berit Åse Johnsen, De Samiske Samlinger, om RDMs dokumentasjonsprosjekt med formål å dokumentere, bevare og videreføre tradisjonell kunnskap i bygging og bruk av elvebåter.
Bror Ivar Salamonsen og Oscar Halfdan Næss, kursdeltakere, vil fortelle fra kurset om båtbyggeprossessen.

I kursperioden ble det bygget seks ulike båter, og kurset foregikk på samisk.
Kurselevene lærte seg å bygge elvebåter som har vært brukt og ennå brukes i øvre del av Tana-vassdraget og i sideelvene i Karasjok-området.
Opplæringen besto i materialbearbeiding, båttypenes egenskaper under ulike typer vannføring, samisk terminologi, estetiske forhold ved båtbygging, samt innblikk i endringer i bygging og bruk av båter.

Museet anser at dokumentasjonsprosjektet har i stor grad ivaretatt målsetningen om bevaring av samisk immateriell kulturarv knyttet til elvebåttradisjoner.
Prosjektet er finansiert av Sametinget, Norsk Kulturråd, UNESCO og RiddoDuottarMuseat.

Enkel servering.
Velkommen!

Tema: Hva er Bååstede?
RDM-De Samiske Samlinger ønsker velkommen til museumskafé hvor Karasjok-befolkningen får bli bedre kjent med Bååstede-prosjektet.

I dag befinner det seg en rekke gjenstander fra den samisk kulturarv på museer i sør, blant annet på Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum.

Befolkningen i Karasjok gis nå en mulighet til å se gjenstandene som har sin opprinnelse fra Karasjok ved hjelp av fotografier, under kveldens museumskafé. Publikum vil få anledning til å komme med innspill til hvilke gjenstander som bør tilbakeføres til museet i kommunen.
Programledere er RDM-direktør Anne May Olli og SVD/DSS museumsleder Berit Åse Johnsen.
Enkel servering.

Bååstede
I 2012 undertegnet Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum en avtale med Sametinget om tilbakeføring av om lag 2000 gjenstander samisk museumsmateriale. Gjenstandene skal overføres til de seks museene som er under Sametingets forvaltning.

Bilder fra utstillingsåpningen Poala-Ándde goavddis / Anders Poulsens sjamantromme 6.2.17

Utstillingsåpningen på museet er ett av mange arrangementer på Samefolkets dag i Karasjok. I konkurranse med mye annet som foregår i bygda, så var ikke publikumsantallet på noen måte ny rekord, da kun 7 personer var tilstede. Utover dagen kom riktig nok flere besøkende.

Tromma fra 1600-tallet er likevel blitt besøkt i årenes løp fra 1979 og frem til i dag.

- Det er til nå ca. 1000 personer som har fått anledning til å se tromma. På grunn av strenge klimamessige krav, har museet ikke kunnet ha tromma til allmen visning - før nå, med det nye klimastyrte monteret som er innkjøpt.
Vi er svært glade for endelig å kunne vise tromma i utstillingen, og dette er en spesiell begivenhet for oss, sier museumsleder Berit Åse Johnsen.

I 1694 ble tromma overført til Det Kongelige kunstkammeret i København og eies nå av Nationalmuseet i København. Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger har siden 1979 oppbevart tromma. Låneavtalen mellom RiddoDuottarMuseat (drifter av DSS/SVD) og Nationalmuseet i København forlenget frem til 1.12.2021.

Utstillingen vises til 20. april.
Her ser du opptak fra deler av utstillingsåpningen på Facebook
Direktør Anne May Olli ønsket publikum velkommen. Hun holdt en kort innledning om tromma,  dens historie og betydning, samt museets arbeid med å få beholde tromma på museet i Sápmi.
Direktør Anne May Olli ønsket publikum velkommen. Hun holdt en kort innledning om tromma, dens historie og betydning, samt museets arbeid med å få beholde tromma på museet i Sápmi.
SVD museumsleder Berit Åse Johnsen presenterte de ulike trommetypene i utstillingen.
SVD museumsleder Berit Åse Johnsen presenterte de ulike trommetypene i utstillingen.
Tromma fra 1600-tallet ligger godt bevart i et klimastyrt monter som museet har investert for å være istand til å vise tromma i utstillingen. Strenge oppbevaringskrav setter premissene for visningen.
Tromma fra 1600-tallet ligger godt bevart i et klimastyrt monter som museet har investert for å være istand til å vise tromma i utstillingen. Strenge oppbevaringskrav setter premissene for visningen.
Publikum fikk anledning til å ta tromma i nærmere øyensyn og samtidig stille spørsmål
Publikum fikk anledning til å ta tromma i nærmere øyensyn og samtidig stille spørsmål
Direktøren i samtale med publikum om hvor viktig det er å få beholde tromma i Sápmi
Direktøren i samtale med publikum om hvor viktig det er å få beholde tromma i Sápmi
To tromme kopier fra andre deler av Sápmi presenteres i utstillingen.
To tromme kopier fra andre deler av Sápmi presenteres i utstillingen.
Til utstillingen hører med filmvisning, der publikum stifter bekjentskap til arbeidet med å kopiere en tromme.
Til utstillingen hører med filmvisning, der publikum stifter bekjentskap til arbeidet med å kopiere en tromme.


Utstilling "Poala-Ándde goavddis/Anders Poulsens sjamantromme

Utstillingsåpning 6.2.2017 kl. 11.00
Utstillingsperiode 6.2.-20.4.2017

Foto: Liv Engholm, RiddoDuottarMuseat

I anledning av 100-års jubileet for det første samepolitiske møtet, åpner RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/
De Samiske Samlinger, Karasjok, utstillingen Poala-Ándde goavddis/ Anders Poulsens sjamantromme.


Den originale sjamantromma til Anders Poulsen legges til offentlig visning for første gang.
I tillegg presenteres:
  • «retro-visning» - deler av en tidligere tromme-kopi utstilling fra1990
  • utstillingskatalog fra museets arkiv
  • filmvisning - tilvirkning av Anders Poulsens tromme kopi
Direktør Anne May Olli og RDM-SVD museumsleder Berit Åse Johnsen vil presentere utstillingen.

Utstillingen formidler om samisk førkristen tro - sjamanismen, der tromma var et viktig hjelpemiddel for noaidi/sjamanen.

Anders Poulsens sjamantromme er oppbevart ved Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger siden 1979. Sjamantromma er en svært betydningsfull del i formidlingen av den samiske førkristne religionen og samisk verdensbilde og historie.

Museet ønsker ved utstillingen å presentere Poulsen sin tromme, en av de eldste originale trommene fra Sápmi, og dens historie og betydning, samt museets arbeid med å beholde tromma på museet og i Sápmi. I forbindelse med kristningen, ble samene fratatt trommene sine med makt, og disse ble ufrivillig andres eiendom, - slik som denne tromma som i 1694 ble overført til Det Kongelige kunstkammeret i København og eies nå av Nationalmuseet i København.

Bevertning.

Velkommen!

MELDING TIL SKOLER
Egen omvisning på ca. 30 minutter for skoleklasser kan bestilles til datoene 7.2. og 15.2.2017 - kontakt
tlf. +47 784 69 950,
e-post: post@rdm.no

Utstilling "Per Hættas kunstneriske skatter - Kunst - Joik"

Utstilling om Karasjoks kunsthåndverker og joiker Per H. Hætta (1912-1967)
Utstillingsperiode: 25.01-31.08.

Foto: privat / Per Hætta samlingen deponert til RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger av Marianne Hætta.

Utstillingen består av duodji, tegninger, foto, tekster, joike- og filmklipp som presenterer hans arbeid og engasjement for utvikling av samisk samfunns- og kulturliv.

Museet ønsker vi å vise bredden i virkeområdet i hans 55-årige liv som omfattet et mangfold av interessefelt, sider som ikke tidligere er presentert ved museet. Publikum vil bli bedre kjent med denne høyst respekterte samiske multikunstneren, tradisjonsbæreren og forkjemperen for samisk språk og kultur fra Karasjok.

Per Hætta var født og oppvokst innenfor reindriften. Denne bakgrunnen brukte han for å skildre flyttsamenes liv og til fornying av samisk kunsthåndverk, især ved sin karakteristiske ben- og treskurd.

Som joiker er han især kjent for de tradisjonelle dyre- og fuglejoikene, men joiket også tradisjonelle personjoiker.

Han var engasjert i etableringen av museet i Karasjok, Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger, for bevaring av samisk kulturarv for fremtiden.

Han hadde ulike politiske verv, bl.a. som medlem i Norsk Kulturråd og som kommune- og skolestyrerepresentant i Karasjok under den harde fornorskningstiden på 1960-tallet.

Han døde på Tromsø Museum mens han forberedte en utstilling av egne arbeider på museet. Ved gravferden i Karasjok deltok en stor skare med bygdefolk og tilreisende venner.

Originaltromma blir i Sápmi

Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger (DSS/SVD) får fortsatt beholde original sjamantromma som tilhørte Anders Poulsen fra Nesseby.

Låneavtalen mellom RiddoDuottarMuseat (drifter av DSS/SVD) og Nationalmuseet i København er forlenget frem til 1.12.2021 - på bakgrunn av trommekontrollen 25.10. 2016.

Trommas tilstand og bevaringsforhold ved museet ble kontrollert av konservator Anne Lisbeth Schmidt
fra Nationalmuseet i København, sammen med direktør Anne May Olli som selv er utdannet teknisk konservator.
Kontrollen bekreftet at tromma har hatt det godt i Karasjok, hvor denne har vært deponert
ved Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger siden 1979.

Anders Poulsens sjamantromme som har vært oppbevart ved Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger siden 1979. Anders Polsen ble arrestert i Nesseby i Finnmark i 1691. Han var anklaget for besittelse av denne sjamantrommen som ble beslaglagt. Retten i Vadsø rakk aldri å dømme Anders Poulsen. Han ble slått i hjel av en sinnsyk mann mens han satt i varetekt.
Anders Poulsens sjamantromme som har vært oppbevart ved Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger siden 1979. Anders Polsen ble arrestert i Nesseby i Finnmark i 1691. Han var anklaget for besittelse av denne sjamantrommen som ble beslaglagt. Retten i Vadsø rakk aldri å dømme Anders Poulsen. Han ble slått i hjel av en sinnsyk mann mens han satt i varetekt.
.......trommens bakside. I dag tilhører tromma Den Kongelige Danske Kunstkammer Samlingen i København.
.......trommens bakside. I dag tilhører tromma Den Kongelige Danske Kunstkammer Samlingen i København.
Konservator Anne Lisbeth Schmidt fra Nationalmuseet i Danmark er fornøyd med
museets oppbevaring av trommen. Schmidt tok den lange turen fra København
til Karasjok for å kontrollere om tromma bevares forsvarlig, og om den har tatt skade
av Karasjokklimaet. Her sammen med RDMs direktør Anne May Olli.

Foto: Line Alette Bjørnback Varsi

Stor samfunnsnytte å ha trommen i samlingen
RDM prioritere nå tilgjengeliggjøring av tromma med et utstillingsprosjekt som planlegges, men strenge kriterier for håndteringen av tromma legger premissene for prosjektet som vil koste en del og ta litt tid å få igang.
Trommen besøkes allerede jevnlig i magasin lokalene av skoleklasser, studenter og andre. Sjamantromma er en svært betydningsfull del i formidlingen av den samiske førkristne religionen og historien

- Det er viktig å ha gjenstander i samlingen fra en periode i historien der kristningen av samene var sterk. Samtidig skal samene ha retten til å forvalte sin egen kulturarv, og det får vi ved å bevare gjenstandene på våre egne museer. Kulturarven vår blir nær og tilgjengelig for vårt eget folk. Det er selvfølgelig et ønske at denne trommen skulle fått blitt i museet, sier direktør Olli.

Ikke bare mørk historie

Samene ble fratatt trommene sine med makt, og disse personlige eiendeler ble ufrivillig andres eiendom.
- Fordelen er helt klart at gjenstander fra eldre tider fortsatt finnes godt bevart, ved magasinering og pesticidbehandling som har bidratt til at tromma i dag finnes i så god tilstand.
Å få slike gjenstander tilbake til Sápmi vil ikke bøte på det som har skjedd, men det gir oss tilbake det som rettmessig har vært våres, avslutter direktør Anne May Olli.

Les mer om Anders Poulsen og tromma (link)
Les mer om Den Kongelige Danske Kunstkammer Samlingen (link)

Publisert 16.12.2016 Anita Bjørnback, RDM.


"En sølvring fra Sameland" - utstillingsåpning i Kulturuka

Når: Onsdag 9.11.16 kl. 18:00
Utstillingsperiode: 9.11. - 29.12.16

Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum

I Kulturuka ønsker museet å presentere nyutdannet lokal sølvsmed og hennes sølvarbeid.
Lisbeth Somby - utdannet sølvsmed i 2015 er den eneste fra Karasjok som er utdannet i filigran-sølvsmedfaget.

Utstillingen Silbasuorpmas Sámis / En sølvring fra Sameland er Lisbeth Sombys første separatutstilling som har sitt utspring fra Norsk Folkemuseum i Oslo. Hun har brukt en ring, NFSA.1528 / tilhørte frøken Lydia Gunnari fra Vadsø, i Folkemuseets samling som utgangspunkt for sitt kopieringsprosjekt.
Videre har Lisbeth forsket ringens historie og studert detaljene for å lage en nøyaktig kopi.
Dessuten har Lisbeth laget flere andre ringer, friere i formen, med samme dekor som på originalringen.


Sølv har spilt en viktig rolle i samisk kultur allerede i tidligere tider. Særlig blant reindriftssamene som var på vandring. Sølv var praktisk kapitalform som behøvde liten plass, enkelt å bringe med seg.
Særpregede samiske gjenstander var komsekulene - sølvkuler som hengtes på komsene for å beskytte barnet mot sykdom og ulykke. Komsekuler er i dag populære halssmykker.

På utstillingsåpningen forteller filigran-sølvsmed Lisbeth Somby om hennes sølvarbeid og hvilke historiske oppdagelser som dukket opp i originalringens historie.

Enkel servering. Gratis arrangement.

Velkommen!

Bilder fra utstillingsåpningen "Værstasjonen Karasjok 140 år"

Været opptar oss alle, og mulig opptar det litt ekstra når en profilert TV-meteorolog kommer og skal fortelle om værvarslingens historie. Tilsammen 120 personer var innom jubileumsutstillings åpningen "Karasjok værstasjon 140-år". Mange var veldig begeistret spesielt for Johns Smits engasjerende og litt humoristiske innlegg om værvarslinger. Flere personer syntes hans innlegg kunne vart enda lengre, enn det den gjorde.

Ny publikumsrekord
Utstillingsåpningen tok dermed publikumsrekorden blant utstillingsåpningene ved museet. Alle stoler som fantes i bygningen var opptatte og flere måtte stå under arrangementet.
Det ble blomster og gave overrekkelser til den siste værobservatør før automatisert stasjon, ved Meteorologisk institutt og Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger, taler, musikkinnslag med kjente samiske "slagere" ved Ammun Johnskareng og utstillingsåpning ved Karasjok ordføreren Svein Atle Somby.

Flere detaljer kan leses i billedtekstene under.

Utstillingen kan besøkes frem til 29.12.
Side 1 av 4
RDMs direktør Anne May Olli overrakte en gave til klimaforsker Øyvind Nordli, som holdt et kort innlegg om stasjonens viktige klimatiske rolle og hva den forteller oss om klimautviklingen i området.
RDMs direktør Anne May Olli overrakte en gave til klimaforsker Øyvind Nordli, som holdt et kort innlegg om stasjonens viktige klimatiske rolle og hva den forteller oss om klimautviklingen i området.
Den profilerte TV-meteorologen John Smits fortalte på en engasjerende og humoristisk måte om værvarsler fra primstav til yr, og bruk av værstasjonene, slik at publikum applauderte etter Smits innlegg.
Den profilerte TV-meteorologen John Smits fortalte på en engasjerende og humoristisk måte om værvarsler fra primstav til yr, og bruk av værstasjonene, slik at publikum applauderte etter Smits innlegg.
Ted Torfoss fra Meteorologisk institutt innledet til foredragene, og overrakte gaver til Sigrid Næss og Karasjok kommune som feirer 150-år i år. Ordfører Svein Atle Somby, på vegne av kommunen,  tok imot gaven som er et skilt som bekrefter kulderekorden målt ved væsrstasjonen
Ted Torfoss fra Meteorologisk institutt innledet til foredragene, og overrakte gaver til Sigrid Næss og Karasjok kommune som feirer 150-år i år. Ordfører Svein Atle Somby, på vegne av kommunen, tok imot gaven som er et skilt som bekrefter kulderekorden målt ved væsrstasjonen
Åse Næss tok i mot gaver på vegne av sin mor Sigrid Næss, fra Meteorologisk institutt og Sámiid Vuorká-Dávvirat/Samiske Samlinger. Sigrid Næss har vært værobservatør lengst, 46 år, før værstasjonen ble automatisert.
Åse Næss tok i mot gaver på vegne av sin mor Sigrid Næss, fra Meteorologisk institutt og Sámiid Vuorká-Dávvirat/Samiske Samlinger. Sigrid Næss har vært værobservatør lengst, 46 år, før værstasjonen ble automatisert.
Side 2 av 4
Karasjokordføreren Svein Atle Somby hadde det ærefulle oppdraget med å åpne av 140-års jubileumsutstillingen om Karasjok værstasjon.
Karasjokordføreren Svein Atle Somby hadde det ærefulle oppdraget med å åpne av 140-års jubileumsutstillingen om Karasjok værstasjon.
Det er tydelig at været opptar oss alle... eller var det den profilerte TV- meteorologen John Smits som trakk fullt hus og litt til..?  Tilsammen 120 personer kom på utstillingsåpningen som bestod i både foredrag, musikkinnslag, kaffe og kaker. Det var ikke nok stoler til alle som var møtt opp, og noen måtte dessverre finne seg i å stå.
Det er tydelig at været opptar oss alle... eller var det den profilerte TV- meteorologen John Smits som trakk fullt hus og litt til..? Tilsammen 120 personer kom på utstillingsåpningen som bestod i både foredrag, musikkinnslag, kaffe og kaker. Det var ikke nok stoler til alle som var møtt opp, og noen måtte dessverre finne seg i å stå.
Ammun Johnskarengs musikkinslag bestod i noen gamle og kjente slagere fra sitt repertoar.
Ammun Johnskarengs musikkinslag bestod i noen gamle og kjente slagere fra sitt repertoar.
Både unge og eldre koste seg til fin underholdning
Både unge og eldre koste seg til fin underholdning
Side 3 av 4
Sigrid Næss har i anledningen lånt to av original måleinstrumentene som hun har brukt på værstasjonen. I tillegg har Meteorologisk institutt lånt gammelt måleutstyr til utstillingen.
Sigrid Næss har i anledningen lånt to av original måleinstrumentene som hun har brukt på værstasjonen. I tillegg har Meteorologisk institutt lånt gammelt måleutstyr til utstillingen.
Værobservatørene Sigrid Næss og avdøde Oscar Næss sine barn sammen med herrene fra Meteorologisk institutt. Fra venstre: Oscar Halfdan Næss, Åse Næss, TV-meteorolog John Smits, Tor Georg Næss, Arvid Næss og klimaforsker Øyvind Nordli.
Værobservatørene Sigrid Næss og avdøde Oscar Næss sine barn sammen med herrene fra Meteorologisk institutt. Fra venstre: Oscar Halfdan Næss, Åse Næss, TV-meteorolog John Smits, Tor Georg Næss, Arvid Næss og klimaforsker Øyvind Nordli.
 
 
 
 
Side 4 av 4
 
 
Alle foto: Line Alette Bjørnback Varsi

Utstilling "Værstasjonen Karasjok 140-år"

Værobservatør Anna Næss, 1937. Foto: Meteorologisk Institutt. Fotograf: Ukjent

Når tirsdag 25. oktober kl. 18.00
Utstillingsperiode 25.10. - 29.12.2016

Utstillingsåpning og foredrag - RDM-Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger og Meteorologisk institutt, Oslo, samarbeider om utstillingen værstasjonen i Karasjok som fyller 140 år i år.

Utstillingen presenterer
  • værstasjonens historie og værobservatørene, ved foto, tekster og gjenstander
  • klimautviklingen i Karasjok fra 1876 til i dag presenteres med statistikker - forandringer i klima over 140 år og hva vi kan forvente framover
  • oversikt - de kaldeste og varmeste temperaturer
  • mest og minst nedbør
  • oversikt over samiske merkedager for været og hvordan været faktisk har vært i forhold til spådommene for noen av merkedagene
Publikum vil få teste ut Meteorologisk Institutts lærerike program Lek med været

Foredrag ved Meteorologisk institutt
  • Klimaforsker Øyvind Nordli - "værstasjonens viktige klimatiske rolle og hva den forteller om klimautviklingen i området"
  • Den profilerte TV-meteorologen John Smits - "Værvarsler fra primstav til yr - og bruk av værstasjonene".
Karasjok værstasjon er en av Meteorologisk institutts viktigste værstasjoner med sin nordlige beliggenhet, og med dataserie fra år 1876. Værstasjonen har minimumstemperatur rekorden i Norge -51,4 grader, målt 01.01.1886. Rekorden ble nesten slått i januar 1999, da gradestokken viste -51,2 grader, målt ved samme værstasjon.

Bevertning - Velkommen!

Utstillingen er museets bidrag til Karasjok kommunes 150-års jubileum.

Bilder fra elvebåtkursavslutningen 9.9.16

Side 1 av 7
Båtene ble studert nøye...
Båtene ble studert nøye...
Det var veldig mange som hadde kommet for å se elvesettingen av de nye båtene
Det var veldig mange som hadde kommet for å se elvesettingen av de nye båtene
Kursinstruktør Jouni Laiti takket sine elever og museet for at han fikk æren av å være duodjilærer
Kursinstruktør Jouni Laiti takket sine elever og museet for at han fikk æren av å være duodjilærer
Silje Karine Muotka fra Sametingsrådet holdt en liten tale om hvor viktig det er å videreføre tradisjoner
Silje Karine Muotka fra Sametingsrådet holdt en liten tale om hvor viktig det er å videreføre tradisjoner
Side 2 av 7
Den Norske Unseco kommisjonens medlem Laila Susanne Vars kom med hilsener fra lederen i Den Norske Unesco kommisjonen, Tora Aasland
Den Norske Unseco kommisjonens medlem Laila Susanne Vars kom med hilsener fra lederen i Den Norske Unesco kommisjonen, Tora Aasland
Tre av de fem båtene som ble elvesatt
Tre av de fem båtene som ble elvesatt
Kursdeltaker og prosjektemedarbeider Sandra Márjá West på tur ut med sin båt
Kursdeltaker og prosjektemedarbeider Sandra Márjá West på tur ut med sin båt
Sandra Márjá West prøver båten sin på elva for første gang
Sandra Márjá West prøver båten sin på elva for første gang
Side 3 av 7
Sandra Márjá West
Sandra Márjá West
Kursdeltaker og museumsansatt Bror Ivar Salamonsen på tur ut med museumsbåten som han har bygget
Kursdeltaker og museumsansatt Bror Ivar Salamonsen på tur ut med museumsbåten som han har bygget
Per Thomas Aira Balto viser stolt sin nye båt
Per Thomas Aira Balto viser stolt sin nye båt
Per Thomas Aira Balto
Per Thomas Aira Balto
Side 4 av 7
Kursdeltaker Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik prøverkjører båten sin med en elektrisk påhengsmotor
Kursdeltaker Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik prøverkjører båten sin med en elektrisk påhengsmotor
Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik
Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik
Kursbevis utdeling. Per Thomas Aira Balto får utdelt sitt bevis på at han nå er en båtbygger
Kursbevis utdeling. Per Thomas Aira Balto får utdelt sitt bevis på at han nå er en båtbygger
Hjalmar Strømeng fikk æren av å utdele kursbevisene til våre nye båtbyggere
Hjalmar Strømeng fikk æren av å utdele kursbevisene til våre nye båtbyggere
Side 5 av 7
Kursdeltakere Thomas Guttorm, Sandra Márjá West, Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik og kursinstruktør Jouni Laiti
Kursdeltakere Thomas Guttorm, Sandra Márjá West, Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik og kursinstruktør Jouni Laiti
Våre nye båtbyggere: Sandra Márjá West, Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, Bror Ivar Salamonsen, kursinstruktør Jouni Laiti, kursdeltakere: Thomas Guttorm, Per Thomas Aira Balto og Oscar Halfdan Næss
Våre nye båtbyggere: Sandra Márjá West, Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, Bror Ivar Salamonsen, kursinstruktør Jouni Laiti, kursdeltakere: Thomas Guttorm, Per Thomas Aira Balto og Oscar Halfdan Næss
Publikum fikk også teste båtene. Hans Gunnar Guttorm var veldig imponert over hvor gode og fine båtene er..
Publikum fikk også teste båtene. Hans Gunnar Guttorm var veldig imponert over hvor gode og fine båtene er..
Aimo West testet datterens båt. Sandra Márjá West var den eneste kvinnelige kursdeltakeren
Aimo West testet datterens båt. Sandra Márjá West var den eneste kvinnelige kursdeltakeren
Side 6 av 7
Oscar Halfdan Næss og Bror Ivar Salamonsen prøveror museumsbåten
Oscar Halfdan Næss og Bror Ivar Salamonsen prøveror museumsbåten
Thomas Guttorm fikk også en tilskuer med på prøvetur med båten sin
Thomas Guttorm fikk også en tilskuer med på prøvetur med båten sin
 
 
Sandra blir intervjuet av Ávvir journalist Astrid Helander
Sandra blir intervjuet av Ávvir journalist Astrid Helander
Side 7 av 7
Det ble etterhvert folksomt ved Stuorrageađgi, ovenfor Karasjok bru, der båtkursavslutningen foregikk
Det ble etterhvert folksomt ved Stuorrageađgi, ovenfor Karasjok bru, der båtkursavslutningen foregikk
 
 
Kursdeltaker Sandra Márjá West, kunstkonservator Gry Fors, Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, museumsleder Berit Åse Johnsen, Bror Ivar Salamonsen, kursinstruktør Jouni Laiti, kursdeltakerne Thomas Guttorm, Per Thomas Aira Balto, Oscar Halfdan Næss og Anne May Olli, direktør for RiddoDuottarMuseat
Kursdeltaker Sandra Márjá West, kunstkonservator Gry Fors, Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik, museumsleder Berit Åse Johnsen, Bror Ivar Salamonsen, kursinstruktør Jouni Laiti, kursdeltakerne Thomas Guttorm, Per Thomas Aira Balto, Oscar Halfdan Næss og Anne May Olli, direktør for RiddoDuottarMuseat

Markering av kursavslutningen i elvebåtbygging 9.9.2016

Når Fredag 9. september kl. 14:00-15:30
Hvor Stuorrageađgi ved Karasjokbru
Museet markerer avslutningen av kurset i elvebåtbyggingen som er gjennomført ved museet i tidsrommet juli til september.
Seks tradisjonelle elvebåter i ulike varianter er bygget av seks kursdeltakere.
Kursinstruktør: båtbygger Jouni Laiti fra Utsjoki.

Kurset har bestått i
  • innføring i elvebåtens historie
  • terminologi
  • selve håndtverket

Eksamen for de seks kursdeltakerne består i elvesetting og testing av båtene.
Båtbyggerne får tildelt sine kursbevis, d
et blir taler, samt joik ved kursdeltaker Sandra Marja West.
Kaffe og te serveres.


Museet setter opp en elvebåtutstilling i slutten av september der de nye båtene utstilles.

Museets formål med kurset
  • å samle inn informasjon
  • dokumentere
  • bevare
  • videreføre tradisjonskunnskapen om elvebåtene som brukes i øvredel av Tanavassdraget
Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger fortsetter båtprosjektet med dokumentasjon av båtbruken. Det samlede materialet presenteres i tekst, bilder og nettutstilling, våren 2017.

Kurset finansieres av Norsk Kulturråd, UNESCO, Sámediggi-Sametinget og RiddoDuottarMuseat.
Kursinstruktør Jouni Laiti, kursdeltakere Halvdan Næss og Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik
Kursinstruktør Jouni Laiti, kursdeltakere Halvdan Næss og Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik
Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik monterer hydrofoil på elvebåten sin
Johan Ánde Máhtte Somby Sandvik monterer hydrofoil på elvebåten sin
Tre båter er ferdige. Nå gjenstår 3 båter til..
Tre båter er ferdige. Nå gjenstår 3 båter til..

Bokbadet pirret interessen

Foto: Inga Margrethe Vars, RDM.

Museet inviterte til bokbad 11. august. Den samiske forfatteren Kathrine Nedrejord fra Kjøllefjord,
leste utdrag fra sin nyeste bok Hvem er jeg når du blir borte?
Kathrine og Niillas Nystad som er sommerguider på museet, skapte sammen med publikum en fin atmosfære. Publikum koste seg i rolig bokbadstil med noe i glasset og noe godt å bite i. Mange sikret seg også en signert utgave av boka.

Kathrine storkoser seg på bokbadet. Hun hadde en god dialog med publikum som bidro til en fin stemning. Mange ønsket også å høre om hennes planer videre. Foto: June Helén Bjørnback.

Nærmere 20 personer fant veien til museet for å stifte bedre bekjentskap med boka og Kathrine Nedrejord som forfatter.
- Det var kjempehyggelig å ha bokbad på museet og det kom flere folk enn forventet. Jeg leste utdrag fra boka og det pirret tydeligvis interessen til de fremmøtte, for mange ville kjøpe boka etterpå,
forteller Kathrine Nedrejord strålende fornøyd etter sitt første bokbad i Karasjok.

Hvem er jeg når du blir borte?
er en ungdomsbok som absolutt også er interessant for voksne lesere, i følge forfatteren selv.

Publikum stilte mange spørsmål om boka, og mange nøyde seg ikke med bare det.. for de ønsket også å høre mer, det å være forfatter og om hennes planer videre? Kathrine fikk også mange positive tilbakemeldinger underveis i bokbadet - noe som som inspirerer henne til å fortsette å skrivingen.

- Folk var interesserte i å vite om hvordan forfatteryrket er, min jobbhverdag og om Finnmark som kulisse i litteratur. Min bakgrunn i teater snakket vi litt om og hvordan det gir meg flere bein å stå på.
Prosjektene krever mye research, lesing, reising og intervjuer, og det gjør hverdagen utrolig spennende, forklarer hun.

Kathrine forteller videre at museumsarbeid i Karasjok har inspirert henne stort

- Det å jobbe på museet de to siste somrene har vært svært inspirerende, og jeg ønsker å skrive mer om samisk historie, avslutter dama med mange jern i ilden.
Museets første bokbad
Museumsleder er svært fornøyd med bokbadet som er det første i museets historie.

- Vi anser som viktig at museet støtter lokale forfattere og presenterer bøker som omhandler lokale forhold. På denne måten er museet med på synliggjøring av immaterielle kulturuttrykk med lokal forankring. Museet ønsker å tilby publikum flere slike arrangement, lover Berit Åse Johnsen, museumsleder for Sámiid Vuorká-Dávvirat / De Samiske Samlinger.

Foto: Anita Bjørnback, RDM.

Kathrine Nedrejord - forfatter med mange jern i ilden har tett program fremover og mange prosjekter skal gjennomføres
  • Teaterstykke Internert som omhandler internattida, et samisk historisk tema fra Finnmark - under skriving
    Stykket oppføres ved Norsk dramatikkfestival i Oslo neste vår
  • Teaterstykke med utgangspunkt i siida-livet - fullføres i nærmeste fremtid
  • Roman om fiskeriet og andre verdenskrig i Finnmark - under skriving
  • Forteller om forfatterlivet - Samiske litteraturdager på Sametinget i Karasjok 21. september
  • Besøker Alta bibliotek 22. september